Kjære dumme deg

Kjære dumme deg, du som kryper opp under huden min og inn i hodet mitt når jeg egentlig skal føle meg fin, og bra, å smile ett ekte smil. Når jeg har på meg en fin kjole, håret er pyntet og sminken er det heller ikke noe galt med, men jeg vil helst ikke gå ut av døra pga deg. Du ødelegger alt noen ganger. Hvorfor må du det? Og hvorfor lar jeg deg gjøre det? Jeg liker virkelig ikke å ta bilde av meg selv, det er ukomfortabelt for tiden, det er din skyld. Instagrammen blir ikke oppdatert like mye som den burde, de som følger meg burde jo få oppdateringer om hva som skjer og med selfier og sånne greier, men det er vanskelig når man ikke føler seg helt bra med seg selv. Også tenker jeg, hvorfor ikke? Jeg er en frisk jente med en sangstemme og jeg har fått muligheter jeg kunne bare drømme om som lita, jeg har to fine hunder, gode venner, en snill kjæreste og nå har jeg kjøpt meg ett hjem, jeg er så lykkelig! Priviligert, heldig. Så hvorfor kommer du snikende og ødelegger litt av hverdagen min bare når det passer deg?

Utseendet er jo ikke viktig, nesten ikke, men nesten for mye. Det er forvirrende. Mange øyne ser på meg til tider og en vil jo vise den beste versjonen av seg selv på ett bilde, på ett fuckings selfie. Men hva hvis man er ok akkurat sånn som man er? Uten siste skrik av mote og sminke i trynet og en fit kropp, hvorfor er ikke det nok for deg du dårlige selvtillitt? Jeg vet at det ligger grunner helt fra barndommen hvorfor du er der, men du gir bare ikke mening lengre. Gir ikke mening at du skal bo inni meg, unge jenter og de som blir eldre som føler de må endre litt her og der for å føle seg bra nok, gutter som føler de ikke er sterke nok, elever som ikke føler de klarer å prestere godt nok, you name it. Du er ikke velkommen, fuck off. Vi er bra nok akkurat som vi er.

 

 

Juletradisjon 2 – Julevindu og pepperkakebaking

Har jeg fortalt at jeg elsker jula ?

Tid for ro, hygge, koselig julemusikk. Det er akkurat som om skuldrene senker seg og jeg smiler når kinnene mine blir røde av vinterkulden ute.

Jeg elsker koselige julefilmer, pepperkaker, gløgg og mandariner. Jeg liker nedtellingen til jul, pakkekalender (Jeg har laget en til kjæresten min) og karamelliserte mandler.

I år inviterte jeg mamma hjem til meg for å lage pepperkaker til spising og pynt. Jeg ville ha ett sånn jule-vindu som de hadde i Jul i Skomakergata, noen som husker den serien? Min favorittjuleserie !

Her baker vi pepperkaker og lager julestemning i vinduet:

Nå er det 19 dager igjen til julaften <3

 

S

#jul #julestemning

 

Juletradisjon 1 – Pepperkakehus

Nå nærmer det seg jul og jeg har bestemt meg for at jeg fra i år av skal skaffe meg noen tradisjoner, jeg er jo snart voksen og greier og har tross alt fått meg ett eget hjem.

Så, den 1. desember blir det pepperkakehusbygging, ok, dette var ikke det fineste pepperkakehuset du har sett kanskje, men koselig nok 🙂


Jeg har nå spist seigmenn til frokost (anbefales ikke, men det gir energi i en 20 minutter til styrketrening 🙂

Hva er dine tradisjoner?

Ha en fin dag <3

S

Juleglede med P3

Det er 1. desember og bare 23 dager igjen til jul!

Jeg elsker jul og ble veldig glad da jeg ble spurt av Christine og P3 om jeg ville være “P3nisse” i år og vise litt juleglede.

Jeg skulle velge ut en person som betyr mye for meg og spre litt julekjærlighet.

Jeg valgte å overraske gudbarnet, og favorittgutten min Jordan på skolen og gi klassen kaker og synge en julesang.

Jordan ble litt rød i ansiktet og flau (han er 12 år) men sa til meg at han satte kjempestor pris på det!

Han er en godgutt, snill, flink på skolen, noen ganger bedre enn meg i tv-spill (noe jeg ikke setter pris på) og er rett og slett den personen jeg syntes fortjente det mest.

Se video og hele storyen på Instagram 

Så god 1. desember og før-jul folkens.

 

Jeg teller ned dagene,

 

Hilsen ei som elsker jul <3

Studiotid på søndag

I dag kunne jeg sove til 11, men fortsatt var klokken bare 10 🙂

Det gjør at jeg føler jeg får en time eksta ut av dagen. Det er søndag, og det er en fin en.

Sola skinner ute og jeg er glad jeg bare hadde en tv-kveld hjemme med kjæresten og ostepop i går, det gjør at jeg i dag har masse energi som jeg kan bruke i hjemmestudioet mitt.

Jobber nå med noen track både fra Nashville og Atlanta, det er så spennende å deilig å kunne ta med kaffekoppen, i pysjen og bare “bænke” seg ned i godstolen foran høytalerne, macen og micen.

 

Finally : MY OWN STUDIO!

Et bilde publisert av Sandra Lyng (@sandralyng) søndag 16. Okt.. 2016 PDT

 

Nå kan jeg lage demoer på kort tid uten å være avhengig av noen andre.

På fredag hadde vi halloween/inflytte/bursdagsfest hjemme hos oss, ca 50 stk fikk vi inn i denne lille leiligheten, det var dritgly. Jeg kledde meg ut som wonder-woman, men egentlig bare fordi jeg var litt sent ute og det var det fineste kostymet jeg fant som de hadde igjen på Standard i Oslo. Ville egetlig være sånn død brud. Det får bli til neste år. Nå er Sandra sin Halloweenfest en tradisjon.

 

Takk folkens for en episk innflytte-Halloweenfest ! 👻 (fikk dessverre ikke med alle på bildet)

Et bilde publisert av Sandra Lyng (@sandralyng) lørdag 29. Okt.. 2016 PDT

 

Ha en fin dag dere også ! Håper helgen deres var fin. Kledde dere dere ut? 

Isåfall, hva som?

 

Klem S

Skulle ønske jeg fikk opplevd å rulle og hooke!

Da jeg startet på videregående meldte jeg meg også på Idol. Jeg var 16 og trodde ikke at noe mer skulle skje enn at jeg skulle få en erfaring med audition og kanskje en fin tur til Trondheim – stedet hvor Idol audition ble holdt. Men så gikk det jo min vei! Jeg kom ikke bare videre, men var i tillegg med i konkurransen i nesten ett halvt år.

På grunn av Idol, og alt som fulgte med det i form av senere plateslipp og turnéer droppet jeg halvveis ut av skolen. Jeg leste på egenhånd, men fikk dessverre aldri opplevd det å bli russ.

For meg er det å være russ det å glede seg med vennene sine, planlegge og spare til buss, bruke månedsvis i forkant på å drømme om hvordan alt kommer til å bli. Tenk hvor mye tid og energi man bruker på å planlegge noe om bare varer en liten måned? Er jo egentlig ikke så rart med tanke på at for mange er denne måneden kanskje et skifte mellom ung og voksen og noe som gir deg opplevelser du vil huske for resten av livet. 

Selvsagt er det mye festing, og det skal det være når man har studert i 13 år og skal studere i 3 til 6 år til. I russetiden møter man nye mennesker, får nye erfaringer, venner, kanskje kjæreste, korte flørter og opplever masse moro. Dette er moderne og viktig nettverksbygging for ungdom. Russen har et ufortjent dårlig rykte. I likhet med mange andre situasjoner så er det få som prøver å ødelegge for mange.

Da jeg skulle ha vært russ hadde jeg heller ikke anledning til å henge med vennene mine siden jeg var så travel, men jeg klager ikke! Jeg hadde en absurd og utrolig gøy ungdomstid som artist. Noen ganger skulle jeg bare ønske at jeg også kunne “rulle” oh “hooke”. Folk nevner det stadig “det var i russetida det/ I russetida skjedde det og det”

Når det er sagt så er det trist at russetiden har blitt så materialistisk og at det er et jag om å ha det største anlegget og den beste bussen. Håper det blir mer fokus på å ha det gøy sammen enn pengebruk og status. Når det er sagt så er det jo positivt at russen lærer å være ansvarlig, ovenfor penger, prosjekt, det å spare og det å jobbe sammen mot ett mål med andre, som de helt sikkert kommer til å oppleve i jobbsammenheng.

Jeg håper jeg blir invitert av noen russ til å rulle i år. Så kan jeg være den gamle dama på bussen som ber de skru ned lyden.

La russen feste og ha det gøy, det er snakk om 3 uker i året. Men, russen har også et ansvar ettersom de nå trer inn i de voksnes rekker. Fest med måte, vær snille mot hverandre og gjør de 3 ukene til de beste for deg selv og de rundt deg! 

Hvis ikke voksne, lærere, foreldre eller politi klarer å håndtere dette er det noe galt med de og ikke russen!

ps. Singelen min LIQR som slippes fredag går ut til russ, festglade mennesker, til de som vil ha ett avbrekk fra hverdagen av og til, og nei, det må ikke være alkohol i bildet, man kan også bare feire livet.

<3 Sandra

BLUE

Wow, endelig! Den nye låta mi Blue er ute! 

Du kan lese mer om den HER.

Det er stort for meg å endelig slippe den, det er en låt jeg har tenkt på å gi ut lenge. En låt som betyr veldig mye for meg. Jeg ønsker så gjerne at den kan gi en positiv følelse til noen der ute som kanskje kjenner seg igjen i teksten. At du skulle ønske at du kunne rømme fra alt og noen ganger deg selv, at det føles som om ord noen ganger sårer mer enn noe annet. At det kanskje er noen der ute som prøver å bryte deg ned.

MEN også en påminnelse om at du er sterk og trenger ingen andre enn deg selv. Hvis du lærer deg å være glad i deg selv. Man kan gråte, men det vil gå over. Kanskje sangen vil gi ett lite håp? Eller kanskje ett smil? Eller kanskje du bare vil synge med på BLUE da ba dee, uansett så håper jeg du liker den 🙂

 

 

Run run run, 

All you do is run run run

They shoot at you

like machine-gun

And try to take you down

But you are strong , your army is who you are 

when you re alone – not really alone

yeah you are tough 

you ve walked this road,

come so far 

It´s ok to love yourself

remember when you´re

Blue (Da ba dee)

Cry Cry Cry 

It´s ok to

cry cry cry 

cause soon the tears will

dry dry dry 

so that you can fly 

But you are strong , your army is who you are 

when you re alone – not really alone

yeah you are tough 

you´ve walked this road,

come so far 

It´s ok to love yourself

Remember when you´re Blue (da ba dee) 

Remember when you´re Blue (da ba dee) 

 

 

<3 Sandra

Kjærlighet

 

De siste dagene har jeg tenkt mye. Tenkt på hvor lang vei vi har igjen. Tenkt på hvor mye som fortsatt må gjøres. Tenkt på hvor mange mentaliteter som må endres før vi er likestilte i ordets rette betydning.

Jeg har tenkt på verdighet, likeverdighet og stolthet. Jeg har tenkt på rettferdighet, medmenneskelighet, aksept og respekt. Jeg har tenkt på folks holdninger. Jeg har tenkt mye på mine fantastiske homofile venner og de (unødvendige) utfordringene mange av de må møte i løpet av livet. Bare fordi deres legning er “annerledes og feil” i enkeltes øyne. 

Det er trist at vi i 2016 tydeligvis ikke har kommet lenger enn dette. At noen anser det å være heterofil som noe “bedre” enn homofili er for meg en skremmende tanke. Når skal vi innse at kjærlighet er kjærlighet og folk er folk? 

2011 Capital Pride Parade - Dupont Circle - Washington, DC

Alle fortjener å oppleve kjærlighet. Alle fortjener å få leve med kjærlighet og føle at de er elsket. At noen føler de har retten til å ta i fra noen denne muligheten vekker noe sterkt i meg. Det handler om glede og livskvalitet. 

Skytingen i Orlando er langt unna, men allikevel har det aldri vært nærmere. Dette kunne også skjedd her, i vårt lille land. Det angår oss. Det er mange holdninger som må endres også her i Norge. Dette er så aktuelt og det gjenstår så mye arbeid før vi er der vi burde være. Vi lever i 2016. 

Jeg gleder meg til den dagen likestilling faktisk gjelder for alle, like rettigheter gjelder for alle og til den dagen vi kan være medmennesker mot alle – uansett legning, kjønn eller rase. 

<3 Sandra

PS: Nå til helgen er det Oslo Pride hvor årets tema er solidaritet. Jeg gleder meg. 

LES OGSÅ :

Videregående skole, bare for de friske?

Kronikk om barn og unges psykisk helse

Sykt Perfekt

The last couple of days I’ve been thinking a lot. Thinking about how much work that’s still left. Thinking about all the things that still needs to be done. Thinking about how many mentalities that needs a change before we can say that we are equal human beings.

I’ve been thinking about dignity, equality and pride. I’ve been thinking about justice, compassion, acceptance and respect. I’ve also thought about peoples attitudes. About how fantastic my gay friends are and all the unnecessary challenges they have to go through, just because their sexuality by some people is considered to be “wrong”.

It’s sad that we haven’t gotten any further than this. We live in the year of 2016. I know some people consider being straight as “better” than being gay. It’s a scary thought. When will we come to realize that love is love and people are people? 

Everyone deserves the experience of love. Everyone deserves the chance to live a life full of love and the chance to be loved by someone else. It breaks my heart when some people think they have the right to take that away from someone. For me it’s all about quality of life and happiness. 

The shooting in Orlando is far away, but still so close. This could have happend here as well. It’s our concern. There are a lot of mentalities that needs to be changed in Norway as well. We live in 2016, but there’s still so much work left to be done.

I’m very excited about the day equality is for everyone. I’m excited about equal rights for everyone, and for the day we all can live together in peace and with respect for one another – regardless of sexuality, gender and skin color.

 

– Sandra

Ny singel, BLUE ute fredag!

Kjære venner, lesere og dere som lytter til musikken min. 

ENDELIG kan jeg si at min nye singel “BLUE” kommer ut på fredag. Her er coveret.


Foto : Desiree Mattsson

Orginalen Blue kom sommeren 1999. Det året følte jeg meg ofte alene og livet var ikke enkelt. Men denne sangen fikk meg til å smile og danse for meg selv. Blue (dabadi) var en partylåt, men for meg lå det noe i det ordet “BLUE”. Blåmandag, Blues, BLÅTT – vondt og vakkert. Jeg ville bruke referanser fra den låta i denne sangen som en “throwback”, en påminnelse til det året livet var tøft men ble bedre! 

Dette er en låt som betyr veldig mye for meg og jeg håper den kan være med på å gi håp, en god følelse eller bare en påminnelse om at du aldri må gi opp. Fortsett med det du liker å gjøre og stol på magefølelsen din! Vær stolt av den du er, stol på deg selv og vær glad i deg selv. 

Kanskje denne låten kan gi deg et smil om munnen, og hvis du føler deg alene og at ting et vanskelig så vit at det er mange som kan hjelpe deg og livet blir bedre. 

Jeg ville dele dele disse tankene med dere, derfor skrev jeg BLUE. 

 

In English:

 

The original song “Blue” came in summer 1999. That year I often felt alone and life was not easy. But this song made ​​me smile and dance for myself . Blue (dabadi ) was a party song , but for me there was something in the word ” BLUE ” . Monday Blues , BLUE – painful and beautiful. I wanted to use the references from the track in this song as a “throwback” and a reminder of the year in my life that was rough but became better !

This is a song that means a lot to me and I hope it can help to give hope , a good vibe or just a reminder that you must never give up. Continue with what you love to do and trust your instinct ! Be proud of who you are , trust yourself and be happy with yourself.

I hope this song can put a smile on your face and if you feel alone and feel things a difficult then know that there are many who can help and your life will improve.

I wanted to share these thoughts with you, that is why I wrote the song “Blue”

 

Sandra <3

 

Les også: Her spiller jeg i sommer

Les også: Oppnå drømmene dine!

Les også: Play My Drum – 1 år!