“Det å stille krav til elevene er å bry seg om elevene. Det er valgfritt å begynne på videregående skole, men når man har valgt å gå på videregående skole er det ikke valgfritt om man møter opp til undervisningen,” sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 

Fra høsten 2016 kommer det en ny regel som gjør at elever på videregående skole ikke får karakterer i fag de har mer enn 10% fravær i. Hovedmålet med dette er å få skulkerne tilbake til skolebenken. Er det plutselig bare skulkere og de som ikke gidder som har fravær?

Hva med de som er fysisk og/eller psykisk syke? Hva med de som så gjerne vil gå på skolen, men mangler et støtteapparat rundt seg? Hva med de med ME? Hva med de som blir mobbet så ille at de blir fysisk dårlige av å ta på seg skolesekken og åpne døra for å gå til skolen? Hva med de som har sykdommer som ikke alltid er synlige på utsiden? Eller som sliter men klarer ikke sette ord på det?

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Det er disse jeg har vondt av.

Jeg snakker ikke om disse som trenger “et spark bak”, jeg snakker ikke om skulkerne og jeg snakker ikke om de som rett og slett bare ikke gidder. Videregående skole er tross alt frivillig, gidder du ikke så gidder du ikke. Det får være ditt problem.

Jeg snakker om de som så veldig gjerne VIL, de som LENGTER og DRØMMER om fremtiden, venner og skolegang. Jeg snakker om de som hadde vært evig stolte over å faktisk ha kommet seg på skolen og klare å være tilstede hver dag. Det er disse menneskene denne nye regelen kommer til å ramme hardest, for den vil ramme hardt.

Vi snakker ikke om “noen få” ungdommer. I følge www.fhi.no lider nærmere 40% av ungdom i alderen 15-18 år av ulike psykiske lidelser, selvfølgelig i ulik grad. I 2013 var det hele 1800 gutter og 4100 jenter i aldersgruppen 15-19 år som gikk på antidepressiver. Økt press fra skolesystemet kommer neppe til å minske dette antallet for de det gjeldern  både fysisk og psykisk syke kommer til å kjenne denne nye regelen på kroppen. På en videregående skole med 300-400 elever er det faktisk en større andel ungdommer som på ulikt vis sliter fysisk og/eller psykisk.

Det er snakk om et tema som det for mange er vanskelig å komme seg til en lege å få hjelp for. Det er vanskelig å skulle sitte på et venterom som 16-åring for å manne seg opp til å fortelle en fremmed i helsevesenet at du sliter (for eksempel) mentalt. Det er tungt å få hjelp, det er for mange tungt å innse at man trenger hjelp og det er tungt å ikke føle at man blir hørt av de som skal være tilstede for å hjelpe deg. Man skal ikke måtte kjempe for å bevise at man er syk.

Dette gjelder jo ikke bare for de som sliter i hverdagen. Hvem vil sitte på et venterom etter 3 dager med omgangssyken for å få en bekreftelse på at du faktisk har vært syk? Jeg synes det hadde vært både ydmykende og slitsomt. I tillegg må jo dette være smittefarlig for andre på samme venterom.  

Vi kan ikke glemme alle disse ungdommene, vi kan ikke ignorere og vi kan ikke la være å inkludere og tilrettelegge for de som faktisk trenger det mest på disse 3 viktige årene.

Vil vi ha et skolesystem som automatisk stenger ute de som av ulike årsaker ikke kan, men som så veldig gjerne vil?

Vil vi ha et skolesystem som nærmest oppfordrer til ekskludering? Vil det ikke koste samfunnet langt mer å innføre denne regelen, i stedet for å tilrettelegge for de som faktisk trenger tilrettelegging?

Jeg snakker for de som bare ønsker å fungere “som alle andre” i hverdagen. Jeg snakker for de som lengter, drømmer og ønsker. Se dem, kjære politikere.

Dette er bare mine tanker og mine meninger. Du må gjerne fortelle meg hva du mener om denne saken!

Få også med deg NRK-serien Jeg Mot Meg. Den er veldig forklarende og vil kanskje hjelpe deg som kanskje ikke klarer å sette deg helt inn i hvordan det er å leve med en usynlig sykdom. Linken til serien ligger her: https://tv.nrk.no/serie/jeg-mot-meg ) 

Jeg heier på dere.

– Sandra