I dag reiste jeg til Bergen og dro rett på besøk til Haukeland sykehus.

Her møtte jeg barn med uhelbredelig kreft. Barn som var i stadiet til å bli friske og barn som akkurat hadde fått den tunge beskjeden : Du er syk.

Noen kunne ikke gå eller prate lengre og satt i rullestol. En jente ved navn Mariell lærte meg å lage papirhjerter.

Her er Bettina, en nydelig og positiv jente.

De som jobber i kreftforeningen hadde printet ut bilder som jeg kunne skrive hilsener på.

Å møte disse barna, som har en så hard hverdag, var vondt.

Det er barn som sitter i rullestol istede for å lære seg å sykle. Barn som ligger i en sykeseng istede for å leke med vennene sine. Barn som ikke kan gå på skolen for de må ha daglig oppfølging av lege, som må gå igjennom tøffe operasjoner, som tidlig må lære å takle massiv motgang. Barn som kanskje ikke overlever.

Det er disse barna Kreftforeningen hjelper, det er barn og voksne i slike situasjoer som Vinterlyd og Krafttak mot kreft støtter.

I morgen spiller jeg, Jesper Jenset, Isac Elliot og Jan Eggum på Festplassen i Bergen.

Kommer du? <3

LES OGSÅ :

Sterkt møte

Vinterlyd og krafttak mot kreft

VINTERLYD

Gjorde meg sterkere

– Sandra

(function(i,s,o,g,r,a,m){i[‘GoogleAnalyticsObject’]=r;i[r]=i[r]||function(){
(i[r].q=i[r].q||[]).push(arguments)},i[r].l=1*new Date();a=s.createElement(o),
m=s.getElementsByTagName(o)[0];a.async=1;a.src=g;m.parentNode.insertBefore(a,m)
})(window,document,’script’,’https://www.google-analytics.com/analytics.js’,’ga’);

ga(‘create’, ‘UA-106193879-1’, ‘auto’);
ga(‘send’, ‘pageview’);

I denne perioden er jeg med Vinterlyd på turné.

Vinterlyd er et samarbeid med Kreftforeningen og p4 og i denne anledningen har jeg fått vært med å møtt mennesker med kreftdiagnoser og fått ett virkelig innblikk i den saken vi er med å støtter som artister.

I går var vi og besøkte Vardesenteret i Stavanger. Vardesenteret er et friareal for kreftpasienter og pårørende.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her møtte jeg en spesiell mann, Jan Helge, som for ikke lenge siden lå i koma i 6 uker og som lenge har levd med en livstruende sykdom. Selv om Jan Helge er syk så hadde han mye livsglede og ett fantastisk humør. Det var veldig inspirerende å møte en så positiv person som har så tøffe dager.

Legene hadde sagt at det mirakel at han var i live. En sensasjon at han bare kunne sitte å snakke med meg, og smile.

Jan Helge skrøt veldig av Vardessenteret, som er startet av Kreftforeningen og er noe av det de samler inn pengestøtte til i år. Han sa at dette var fristedet hans, der han kunne få svar på ting han lurte på ang sykdommen, han kunne møte andre i samme situasjon og bare være sosial i ett miljø han ble forstått.

Sammen har de i over 10 år reist Norge rundt for å samle inn penger til kampen mot denne forferdelige sykdommen som rammer alt for mange nordmenn.

I 2015 fikk flere enn 32 500 personer i Norge kreft. Takket være forskning kan vi for første gang si at flere enn 70 prosent overlever. Likevel dør det nesten 11.000 hvert år. Årets aksjon handler om å gi dager til livet, og liv til dagene. Mer info HER

Dette er noe jeg er stolt av å være en del av.

Her med Atle og Isac Elliot

Følg med i morgen for da skriver jeg om mitt møte med barneavdelingen på Haukeland sykehus.

Også spiller vi i Bergen i morgen 🙂

I dag er det 8. mars, Kvinnedagen.

Gratulerer jenter, damer, frøkner, fruer, kvinner, bitcher, bærter, divaer, dokker, kjerringer, koner, kvinnfolk, kæber, hurper, merr, tisper og younameit – navn vi har blitt kalt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi er de med brøst som kan være små, middels eller irriterende store. Vi er de med flagrefitter (som er en av parolene i 8. mars toget i dag i Oslo. “La fitta flagre fritt – Nei til kosmetisk intimkirurgi”) muffinmage, bollemus, hengepupper, appelsinhud, ridebukselår, thigh gap, kalkunhals og grevinneheng. Vi har runde, høye, lave og spinkle kropper. Vi er flotte akkurat som vi er.

Vi er de som lager folkene her i verden, vi er fantastiske, og vi har stemmerett her i Norge. Vet ikke om jeg skal si at vi er heldige eller ikke, for i mitt hode er det en selvfølge, men det er ikke en selvfølge i alle land.

Kvinner kan ha meninger i Norge uten å bli stigmatisert. Vi har lov til å kjempe for vår rett. Vi har lov til å velge selv om vi skal ta abort eller ikke.

Om likestillingen i Norge er der den burde være er fortsatt et viktig og aktuelt tema. De kvinnene jeg tenker på i dag er de som ikke har disse “godene” (eller selvfølgene, som jeg kaller det) Det finnes kvinner og jenter der ute som hverken har rettigheter eller frihet.

De har ikke rett til å kle seg som de vil, snakke med hvem de vil, velge om de skal ta en utdannelse, velge hvem de skal gifte seg med, velge selv om de skal bli omskåret. De har ikke stemmerett, mange har ikke engang rett over sin egen kropp.

Vi kjemper ikke for makten til kvinnene: Vi kjemper for likeverd og menneskeverd.

Heia kjære lesere,

Nå er det en stund siden jeg har skrevet innlegg og det er vel rett og slett pga av at jeg har vært travel i studio i det siste.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I dag starter 71 Grader Nord – Norges tøffeste kjendis, som jeg er deltager i sammen med Alexandra Joner, “Charter Svein”, Henrik Thodesen, Alexander Hetland, Samantha Skogrand, Grace Bullen, Thea Næss, Ole Martin Årst og Adam Schølberg.

Jeg både gruer meg og gleder meg til å se på. For meg var det en fantastisk opplevelse men også helvete til tider, for man blir utslitt, både psykisk og fysisk.

Du kan tenke deg at hvis man trener i 1 time, hardt, på treningssenter så er man ganske sliten. Jada det blir man på 71 Grader Nord også, men bare at da må du ofte stå på like hardt i gjerne 11-12 timer til (!) Og man kan ikke snu, kan ikke gi seg for du er midt i en fjellvegg.

I første episode får jeg prøve Via Ferrata for første gang. Via ferrata heter det når det er laget en slags sti opp fjellet med faste sikringsmidler som stålwire, jernstiger og håndtak. Det var spennende, det var adrenalin når jeg så ned, det var steintungt!

Med sekk med overnattingsutstyr i tillegg ble jeg helt ferdig i kroppen. Men blid er man jo 🙂

Jeg trivdes faktisk i høyden helt til jeg glapp taket og falt ett par meter ned.

Uten sikring hadde jeg falt ca 500 meter og ikke kunnet skrevet blogginnlegg nå. I det sekundet det skjedde, før sikringen tok tak føltes det som om jeg skulle dø. Det var en skikkelig ekkel følelse og gjorde at jeg skjalv i bena, noe som gjorde det enda vanskeligere å klarte videre.

Men jeg kom meg til toppen 🙂

Her med Thea og Alexander.

I kveld klokka 20.00 på Tv Norge ::)

Varm klem Sandra