Det er stort for meg å endelig slippe den, det er en låt jeg har tenkt på å gi ut lenge. En låt som betyr veldig mye for meg. Jeg ønsker så gjerne at den kan gi en positiv følelse til noen der ute som kanskje kjenner seg igjen i teksten. At du skulle ønske at du kunne rømme fra alt og noen ganger deg selv, at det føles som om ord noen ganger sårer mer enn noe annet. At det kanskje er noen der ute som prøver å bryte deg ned.
MEN også en påminnelse om at du er sterk og trenger ingen andre enn deg selv. Hvis du lærer deg å være glad i deg selv. Man kan gråte, men det vil gå over. Kanskje sangen vil gi ett lite håp? Eller kanskje ett smil? Eller kanskje du bare vil synge med på BLUE da ba dee, uansett så håper jeg du liker den 🙂
De siste dagene har jeg tenkt mye. Tenkt på hvor lang vei vi har igjen. Tenkt på hvor mye som fortsatt må gjøres. Tenkt på hvor mange mentaliteter som må endres før vi er likestilte i ordets rette betydning.
Jeg har tenkt på verdighet, likeverdighet og stolthet. Jeg har tenkt på rettferdighet, medmenneskelighet, aksept og respekt. Jeg har tenkt på folks holdninger. Jeg har tenkt mye på mine fantastiske homofile venner og de (unødvendige) utfordringene mange av de må møte i løpet av livet. Bare fordi deres legning er “annerledes og feil” i enkeltes øyne.
Det er trist at vi i 2016 tydeligvis ikke har kommet lenger enn dette. At noen anser det å være heterofil som noe “bedre” enn homofili er for meg en skremmende tanke. Når skal vi innse at kjærlighet er kjærlighet og folk er folk?
Alle fortjener å oppleve kjærlighet. Alle fortjener å få leve med kjærlighet og føle at de er elsket. At noen føler de har retten til å ta i fra noen denne muligheten vekker noe sterkt i meg. Det handler om glede og livskvalitet.
Skytingen i Orlando er langt unna, men allikevel har det aldri vært nærmere. Dette kunne også skjedd her, i vårt lille land. Det angår oss. Det er mange holdninger som må endres også her i Norge. Dette er så aktuelt og det gjenstår så mye arbeid før vi er der vi burde være. Vi lever i 2016.
Jeg gleder meg til den dagen likestilling faktisk gjelder for alle, like rettigheter gjelder for alle og til den dagen vi kan være medmennesker mot alle – uansett legning, kjønn eller rase.
<3 Sandra
PS: Nå til helgen er det Oslo Pride hvor årets tema er solidaritet. Jeg gleder meg.
The last couple of days I’ve been thinking a lot. Thinking about how much work that’s still left. Thinking about all the things that still needs to be done. Thinking about how many mentalities that needs a change before we can say that we are equal human beings.
I’ve been thinking about dignity, equality and pride. I’ve been thinking about justice, compassion, acceptance and respect. I’ve also thought about peoples attitudes. About how fantastic my gay friends are and all the unnecessary challenges they have to go through, just because their sexuality by some people is considered to be “wrong”.
It’s sad that we haven’t gotten any further than this. We live in the year of 2016. I know some people consider being straight as “better” than being gay. It’s a scary thought. When will we come to realize that love is love and people are people?
Everyone deserves the experience of love. Everyone deserves the chance to live a life full of love and the chance to be loved by someone else. It breaks my heart when some people think they have the right to take that away from someone. For me it’s all about quality of life and happiness.
The shooting in Orlando is far away, but still so close. This could have happend here as well. It’s our concern. There are a lot of mentalities that needs to be changed in Norway as well. We live in 2016, but there’s still so much work left to be done.
I’m very excited about the day equality is for everyone. I’m excited about equal rights for everyone, and for the day we all can live together in peace and with respect for one another – regardless of sexuality, gender and skin color.
Orginalen Blue kom sommeren 1999. Det året følte jeg meg ofte alene og livet var ikke enkelt. Men denne sangen fikk meg til å smile og danse for meg selv. Blue (dabadi) var en partylåt, men for meg lå det noe i det ordet “BLUE”. Blåmandag, Blues, BLÅTT – vondt og vakkert. Jeg ville bruke referanser fra den låta i denne sangen som en “throwback”, en påminnelse til det året livet var tøft men ble bedre!
Dette er en låt som betyr veldig mye for meg og jeg håper den kan være med på å gi håp, en god følelse eller bare en påminnelse om at du aldri må gi opp. Fortsett med det du liker å gjøre og stol på magefølelsen din! Vær stolt av den du er, stol på deg selv og vær glad i deg selv.
Kanskje denne låten kan gi deg et smil om munnen, og hvis du føler deg alene og at ting et vanskelig så vit at det er mange som kan hjelpe deg og livet blir bedre.
Jeg ville dele dele disse tankene med dere, derfor skrev jeg BLUE.
In English:
The original song “Blue” came in summer 1999. That year I often felt alone and life was not easy. But this song made me smile and dance for myself . Blue (dabadi ) was a party song , but for me there was something in the word ” BLUE ” . Monday Blues , BLUE – painful and beautiful. I wanted to use the references from the track in this song as a “throwback” and a reminder of the year in my life that was rough but became better !
This is a song that means a lot to me and I hope it can help to give hope , a good vibe or just a reminder that you must never give up. Continue with what you love to do and trust your instinct ! Be proud of who you are , trust yourself and be happy with yourself.
I hope this song can put a smile on your face and if you feel alone and feel things a difficult then know that there are many who can help and your life will improve.
I wanted to share these thoughts with you, that is why I wrote the song “Blue”
