Hei Anonym! Hvordan går det? Har du det fint? Føles det deilig å sitte der og trykke ned dritt i tastaturet ditt?

Føles det deilig å trykke “post” på kommentarfelt og er det spennende å tenke på at personen du sjikanerer kanskje leser det, og i beste fall blir lei seg, blir et bedre menneske og lærte mye av det DU skrev? Du sitter sikkert der i kjellerleiligheten din og er rebell, som Karpe Diem sier. Her mener jeg ikke noe om folk som bor i kjellerleiligheter (ref. kommentarer) det er bare teksten på en låt.

Du sitter sikkert og klør deg i skrittet mens du drikker en lunken brus og er miserabel. For ingen mennesker som er lykkelige, har respekt for seg selv og andre ville brukt tid av det korte livet sitt på å taste ned stygge ord om andre. Søke på www.noenjegikkeliker.no kun for å finne noe å klage på! Ikke ett menneske som er glad i seg selv vil at andre skal føle seg dårlig.

Eller, sorry, kanskje du er helt perfekt du? Kanskje du ikke har noen feil og at hele verden hadde blitt ett bedre sted hvis  regjerte? “Anonym nettmobber for president” ?  

Kanskje du var grunnen til at bloggere kutter kommentarfeltene sine og at noen gråt seg i søvn for noe du hadde skrevet. Kanskje det gjør deg lykkelig?

Jeg vil gjerne forbedre meg og utvikle meg og det gjør man ved å lære, noen ganger av feil, noen ganger av konstruktiv kritikk. Jeg tåler det som kommer min vei og 99% av det er positivt, det setter jeg superstor pris på! Jeg mener også at når man har trynet sitt ute i media der støtt og stadig som jeg har, så kan det hende folk blir lei, og sier det. Det er ok, jeg er voksen. Det er ikke alle som liker meg musikken min og det er helt greit 🙂

Men det er unge mennesker der ute som hetses på nett på daglig basis, jeg vil snakke for de, for jeg har vært en av dem.

Jeg var bare 16 år da forsiden av VG var “Idol-Sandra hetses på nett” (Les en av sakene HER) Dagen før hadde jeg kommet i semifinalen i Idol og en supertalentfull jente ved navn Ahn røk ut. Hun sang fantastisk, jeg sang nok ikke HELT fantastisk. Dette var i 2004 og jeg var nok en av de første jentene i norsk media som fikk kjenne på hva netthets var. Jeg var bare en “sjitunge” fra ett lite sted i nordnorge, jeg hadde aldri vært alene i Oslo før og hadde ikke vennene mine eller familien min der. Det var veldig tøft.

Men nå har det jo blitt så jævla VANLIG!

Som Ida Jackson skrev i dagbladet i går “…Det var meldingene om at jeg var en iskald, hjerteløs hore som fortjente å dø/voldtas/aldri ha sex igjen. Du skal ikke lese lenge i et kommentarfeltet til en kvinnelig toppblogger for å se at mye av responsen hennes er denne typen trusler.”

Hva er det som foregår i i hodet på ett menneske som tenker at trusler, hat, mobbing og sjikanering er greit? Hvordan kan disse bare legge fra seg macen eller pcen sin og leve dagen sin videre uten kvalme og dårlig samvittighet? Er det liksom innafor å mobbe når det er på nett ? Skal det bli en vanesak for unge bloggere å få trusler? Eller er det allerede?

Tilbake til deg Anonym, så deilig det må være å være deg. Du gjemmer deg bak pseudonymer og må aldri stå for ondskapen din. Det finnes ord på sånne som deg. Mobbere, nettroll, og what not, men for meg så er du bare noen jeg synes synd på. Så kommenter gjerne under her for eksempel og ikke tenk på at ip-adressen din kommer opp 😉 

Jeg leser artiklene om jenta på 13 som døde av avmagring nyttårsaften. For en forferdelig historie, man skulle nesten ønske det var det. Kun en historie, en film, en fortelling. Men det er dessverre ikke det. Det er virkelighet og det skjer hver dag i tusenvis av skoler rundt om i landet, mobbing og barn som sliter med spiseforstyrrelser, foreldre som er fortvilte. Denne saken gikk bare altfor langt.

Jenta på 13 som ikke blir navngitt ble mobbet på barneskolen og måtte skifte skole. I mange år har hun blitt mobbet og i ung alder fikk hun spiseforstyrrelser.

Da jenta kom til ungdomsskolen var hun og moren lovet at hun skulle få slippe å gå på samme skole som de som mobbet henne på barneskolen. Når jenta møter opp første skoledag så får hun vite at de elevene er tatt inn alikevel. De må også ha fag sammen. Jenta bruker friminuttene sine på do for å unngå mobberne og har mye telefonkontakt med mammaen sin. Muligens sulter hun seg for å ha noe slags form for kontroll. Som en måte å takle livet på? For å bli tynn nok? For etter det jeg erfarer så var det kommentarer om kroppen hennes i en ung alder som kickstartet anoreksiaen. Moren ser da ingen annen mulighet enn å ta datteren ut av skolen og flytte fra Lommedalen. Kanskje hun tenker at jenta vil få ett bedre liv i ett annet, roligere miljø i Valdres? Kanskje moren gjorde alt (hun følte) hun kunne?

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Det at moren blir siktet, FØR man kjenner til situasjonen, rett etter at hun har mistet datteren er hårreisende. Dama har jo sittet på tv og snakket om mobbing for 4 år siden! Hun har tatt jenta si ut av skolen to ganger. Kontaktet fastlege, helsesøster og sykehus for å prøve å skaffe datteren sin hjelp. Men datteren ville ikke ha hjelp, hun sier at hun heller vil skade seg selv enn å dra tilbake til sykehuset. Hun var nemlig innlagt i 5 uker på sykehuset Drammen i desember 2014, og etter det vært livredd for å dra tilbake. Moren har også kontaktet min venninne Katrine. Katrine Olsen som mistet sønnen sin for to år siden, han klarte ikke å leve lengre med de stygge kommentarene og mobbingen, Odin het han, vi har alle lest om det. Katrine startet Odin-stiftelsen for halvannet år siden og hjelper barn og foreldre i sånne situasjoner. Hun er ett fantastisk menneske og kanskje den modigste jeg kjenner. Poenget mitt er; man gjør jo ikke det hvis man ikke bryr seg!

Dette er ett av de sterkeste eksemplene på både mobbing og spiseforstyrrelser jeg har sett så jeg klarte ikke å la være å skrive om det. Jeg kjenner at jeg må engasjere meg så jeg ringte Katrine. Hun fortalte meg at hun i det siste har vært supertravel med intervjuer og folk som ringer henne ned pga denne situasjonen. Hun føler med moren som ikke klarte å stå på bena engang da hun ble arrestert for grov omsorgssvikt.

Grunnen til at dette får meg til å gråte er fordi det er helt grusomt det som har skjedd, men også for at jeg har fått en liten smakebit av det å bli mobbet og det å ha spiseforstyrrelser selv, så jeg kjenner litt ekstra på det.

Her er konfirmantbildet mitt, jeg var vel rundt 14-15

På denne tiden slet jeg veldig, jeg ser det i øynene mine, jeg prøver å smile men får liksom ikke helt til. Heldigvis klarte jeg å komme meg ut av det. Jeg ble frisk etter ni år med helvete og fikk en flott start og ny mulighet til livet da jeg ble med på idol som 16 åring. Jeg er utrolig heldig og evig takknemlig for det.

Jeg velger derfor å skrive dette innlegget, ikke for å få sympati for en vanskelig tid og barndom men for å si at jeg skjønner, litt, LITT kanskje. Etter å ha tilbragt hele sommeren med Katrine og Odin-stiftelsen. Etter å ha tatt telefoner for IKS (interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser) og etter egne erfaringer. 

Det er sikkert mye som kunne vært gjort annerledes, kanskje av moren, kanskje av helsevesenet, kanskje av skolen. Men det er viktig at ikke hovedfokuset nå blir å fordele skyld. Mobberne er selv barn og vet kanskje ikke bedre, selv om de burde. Men ikke heng de ut i kommentarfelt/sosiale medier, det er også mobbing og det vi sitter igjen med da blir det bare en ond sirkel som det ikke kommer noe godt ut av. Jeg enig i at noen tiltak må til for at dette ikke skal skje igjen, men å spre mere hat hjelper ingen.

Jeg tenker på dere der ute sliter eller har barn/bekjente som gjør. Jeg kan sikkert ikke gjøre stort jeg, men vil gjøre det jeg kan. Kommenter under her hvis det er noe jeg kan bidra med, for jeg vil gjerne hjelpe og kommer til å fortsette å jobbe som frivillig i både IKS og i Odin-stiftelsen fremover. Jeg er en artist ja, men også ett medmenneske og en samfunnsborger og det er vår plikt å stille opp for de som har det vanskelig. 

 – Hvis du kjenner noen som sliter med spiseforstyrrelser, eller kanskje selv er i en situasjon der mat tar for mye kontroll over hverdagen så kontakt IKS på iks.no eller ring 22 94 00 10

– På http://www.odinstiftelsen.no/ eller https://www.facebook.com/OdinStiftelsen/?fref=ts finner du mye info og hjelp om mobbing 

<3 Sandra

Insta Facebook Spotify Twitter

Jeg og crewet mitt Deep Down Dopeizm, eller mer personlig: Camilla, Marlene, Mathias og Ida (desverre kunne ikke Anne være med oss i denne uken) 

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

har jobbet SÅ hardt denne uka for å bevise at vi fortjener å være i denne konkurransen.

Og det viste seg endelig at “Hard work, pays off” Vi havnet ikke i battle engang, og det takket være dere,

tusen tusen takk for stemmene, men også til de som heier og støtter oss! Vi setter utrolig stor pris på det!

Temaet var “Jorda rundt” og vi valgte Egypt. Jeg elsket å få “spille” og danse som Cleopatra. Jeg er så stolt av få være en del av dette fantastiske crewet.

Nå skal vi være med iallefall én uke til og starter for fullt allerede i dag.

Driver å forberede en bloggpost om hver og en danser i 3D som kommer snart.

Dere kan se showet vårt her <3

Og til Anne vår, vi savner deg og er glad i deg <3

Vi skal representere Egypt i kveldens episode av Mitt Dansecrew!

Blir superglad hvis du stemmer på oss, det kan du gratis på tv2.no

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Eller ved å sende sms 5 til 26400

Hilsen Spent Lyng!:)

Det er torsdagskveld og dagen før sending med Mitt Dansecrew igjen. Jeg skal danse med crewet mitt Deep Down Dopeizm. Vi har det dritgøy ja men nervene er der, med tanker som:

– Kan jeg koreografien godt nok?

– Vil folk like kostymene og dansen?

– Hva sier dommerne ?

– Vil folk stemme på oss?

– Kunne jeg gjort noe bedre?

Kunne ikke trent hardere iallefall. Temaet for i morgen er Jorda Rundt. Kan du gjette landet vi har valgt med disse bildene?

og koreografien: For så si det sånn: å rekke seg etter tekoppen min er slitsomt.

Motivasjonen var ikke helt på topp etter vi endte i battle sist fredag. Det har vist seg åvære ett mønster i : En gang i battle, neste gang ut. 

Og vi vil ikke ut av konkurransen! Så for å gi oss inspirasjon kontaktet vi “Popping Grandpa”. Han møtte oss på trening og hjalp oss til å se at vi måtte bruke dette

som en styrke, en motivasjon til å gjøre det ENDA bedre.

I morgen 20.00 på tv2 er vi i gang. Heier du på oss ?:):):)

Jeg ble sjokkert og lei meg da jeg hørte en historie, fra en jente på 14 som er veldig nær meg at hun blir mobbet. Men mest skjer det på sosiale medier som blogger, nettsamfunn også epost, sms ect. Er dette det neste? 

Det som hovedsaklig skiller digital mobbing fra andre mobbeformer er at mobberen i stor grad kan være anonym, mens man tidligere møtte mobbeofferet ansikt til ansikt.

Annonsørinnhold

Nyhet: Gjør avansert hudbehandling hjemme med LED-maske