hits

Kronikken min om Psykisk helse for barn og unge i Aftenposten

Hei kjre lesere, jeg har bestemt meg for vre pen, rlig, for blottstille mine innerste tanker, flelser og vonde erfaringer. Dette for kunne hjelpe. Eller for hpe at jeg kan hjelpe noen. Om det s bare er n jente eller gutt som leser dette og ser at de ikke er alene om vonde tanker og oppleve fle ting som setter spor i senere alder. Vi trenger ett bedre system for unge som sliter. Vi trenger at de kan f yeblikkelig hjelp. Vi trenger at de vet hvem de kan kontakte om de vonde tankerne blir for overveldende. Derfor skrev jeg denne kronikken som ble postet i Aftenposten i gr.

Jeg har ftt mange positive tilbakemeldinger allerede og organisasjoner som vil bruke meg, det er jeg s glad for og ser frem til stille opp og gjre det jeg kan. Her kommer den, hper den kan gi dere noe. Om bare en ettertanke.

Klem Sandra

 

Jeg skal kjempe for barn og unge med psykiske lidelser

rlig brukes det omtrent 70 milliarder kroner p psykiske lidelser. 40 prosent av alt sykefravr er relatert til mental helse. Samme er 40 prosent av all ufretrygd. Psykiske lidelser koster samfunnet mer enn alle kreftsykdommer tilsammen.

Gjres det mye? Ja. Gjres det nok? Nei!

Tabubelagte sykdommer

Hvorfor er tilstander som dette tabubelagt?

Mange tror dette er et problem som bare rammer de svake. De som er svakt mentalt anlagt. Trolig kjenner du langt flere som sliter med psykiske lidelser enn med kreft eller andre alvorlige sykdommer. Fordi det er det dette er. En alvorlig sykdom.

Norge er blant landene i verden som bruker mest p mental helse, basert p innbyggertall. Det finnes en rekke gode psykologer og institusjoner. I enkelte deler av landet finnes det ogs en egen distriktspsykolog eller bydelspsykolog. Vi har ogs DPS ? distriktspsykiatriske sentre, som er et forsk p frstelinjehjelp.

De med de svake stemmene

Men jeg er redd for barn og unge. Jeg er redd for dem som ikke sker hjelp. For dem som ikke har en sterk stemme og som ikke helt vet hva som er normalt og hva som ikke er normalt. I puberteten er den tiden i livet hvor en er usikker p det meste. Er jeg normal? Passer jeg inn? Hva skal jeg bli? Vil jeg f meg kjreste? Br jeg feste med de andre for passe inn? M jeg spille fotball for bli godt likt? Er jeg pen nok? Slank nok? Moderne nok?

Hva om en har foreldre som sliter p toppen av dette? Foreldre som krangler. Drikker. Slss. Tilpasningsvansker. Kanskje en har en onkel som er full i bursdagsselskap og prver seg p deg. Kanskje du har en nabo som slenger slibrige meldinger. Kanskje du har en stefar som slr?

Nr utsatte barn blir voksne

Problemene str i k. Og mange har sine unike historier. Noen har prvd ta det opp, mange har tiet, de fleste har opplevd at de har prvd, men ingenting har skjedd. Har du tenkt p hva overgrep, vold, alkohol og narkotika i hjemmet kan gjre med barna?

Nr de barna blir voksne og selv skal ha barn? Hva vil da vre normalt? Vil det vre depresjoner? Angst? Rus?

For komme i posisjon til motta hjelp m du mestre dine demoner og slss mot din fiende, du m ut, og du m selv ringe. Ringe til hjelp som ikke ndvendigvis forstr deg. Hjelp som bare gjr hverdagen din verre. Og s gir man opp. En gr tilbake til den stille stemmen.

Du fler deg hjelpels nr du trenger det som mest. Vil du ringe Barnevernet? Vi du risikere mtte bli tvangsseparert fra dine foreldre? Neppe. Er det feil p dem, eller er det feil p deg? Kan virkelig et barn under 16 r vurdere dette selv? Nei, nei og nei.

Behovet for bli sett og anerkjent

Hva skal du gjre isteden? Psykolog? Helsesster? Det er eneste lsning. Muligheten til g til noen som ikke kjenner deg eller din familie. En person som kan hjelpe deg forst hva som er greit og hva som virkelig ikke er greit?

Men hvordan kan en jente p 13 r f hjelp? Kan hun ringe og sette opp en time? Nei. Hun m til helsesster p skolen, som igjen kun gir henne en henvisning som hun m ta med hjem. Hjem? Hva om problemet er hjemme?

Problemet er at behovet for fle seg sett og anerkjent er viktigere enn det meste i denne alderen. En nsker ikke at noen skal vite at en trenger noen snakke med. Dette m vi kunne hjelpe til med uten at Barnevern eller andre pner tilsynssak. 

Vi m kunne gi et tilbud som er synlig, men samtidig er usynlig.

I grove saker vil det vre behov for ytterligere tiltak, men ofte er det den stemmen som gir deg svar, som bekrefter at du har rett, du trenger. Som sier at de tingene som er blitt gjort mot deg er feil, du har rett, slik skal det ikke vre, og det er ingenting du har gjort som har fremprovosert slike handlinger.

Ressursene finnes

Jeg hadde en barndom som var preget av flere grufulle hendelser. Hendelser som jeg ikke forsto, hendelser som ga meg mye vondt, og som forflger meg enn. Jeg er ofte p reise rundt omkring i Norge, og jeg hrer og ser mange ungdommer som jeg vet opplever noe av de samme grufulle tingene som jeg har opplevd.

Jeg er lei. Jeg er lei av se ansiktene deres, lei av se hvor lyst de har til gi opp. Gi opp alt. Jeg er lei av at jeg ikke kan hjelpe. Jeg er lei av leve i et land som har ressurser, men som ikke klarer hjelpe.

Jeg vil gi de stille stemmene et ansikt

Hvis jeg hadde hatt en sterk stemme, hadde jeg ftt det jeg trengte. En stemme som ga meg forstelse og svar. Ville det gjort det enklere for meg i dag? Absolutt. Det hadde gitt meg et annet liv. Et liv fylt med mer glede, flere venner, bedre selvbilde og ikke minst mer trygg p meg selv.

Jeg nsker gi de med den stille stemmen et ansikt. Mitt ansikt. Ikke at jeg kan garantere at ting vil g bra. Men jeg kan gi dem mitt ansikt, som skal kjempe for dem.

Jeg skal kjempe for at barn og unge skal f tilbud om hjelp uten at det legges merke til, uten at familien absolutt m kontaktes eller bli kjent med kontakten, og jeg vil ha et land hvor alle som trenger komme raskt til en psykolog skal f det. Ikke om tre eller seks mneder, men i lp av to til tre dager. Nr de trenger det.

Jeg tror at noen f timer med hjelp kan redde liv. Det kan redde livsgleden, og det kan gjre at mange barn og unge fr et liv fylt med alt annet enn angst, depresjoner og rus.

Hjelpen m komme tidlig

Hva er god frstelinjehjelp? Er det et venterom? Eller kanskje en fagperson du kan ringe til? Der du kan vre anonym og som forteller deg at du ikke er alene, men i flertall.

Et ansikt du kan mte der du er. Et smilende ansikt med kompetanse. Som gjr at vi lser problemene nr de oppstr og ikke ti r senere, nr problemene er s utrolig mye strre. La oss f disse ansiktene ut og frem. Jeg viser dere mitt.

12 kommentarer

VELDIG FLOTT SANDRA JO TIDLIGERE MAN HJELPES JO MINDRE SJANS FOR TRAUMER

Hei. nsker kontakt ifm. en ressursside for foreldre med barn med angst, depr., + andre nevropsykiatr. tilstander. Er n p e-post. Mvh.: S.

Ingen betenkeligheter

P sprsml om det ikke kan betraktes som dobbeltmoralsk og snakke om tiltak mot psykiske lidelser samtidig som hun samarbeider med et stort spillselskap, som hun gjr, svarer Lyng.

? Jeg mener at spillavhengighet og mentale lidelser er to forskjellige temaer. Jeg nsker ikke g inn p avtaler med samarbeidspartnere, men oppfatter p ingen mte at jeg bidrar til spillavhengighet. Jeg nsker helhjertelig hjelpe barn og unge, som er under lovlig spillalder, med de vansker som de opplever.

Hei Sandra,

Leste ogs artikkelen i VG om dette. Ville bare si at spilleavhengighet er minst like tft, vondt og deleggende som spiseforstyrrelser. Det er dessverre bare et mindre belyst problem. Dette gjr det vanskelig fange opp i tidlig alder, og ikke minst vanskelig f hjelp til bli frisk. Selv har jeg vrt prrende for spillavhengighet og spiseforstyrrelser. Det er vanskelig sammenligne problemene, men de br bli sett p som like alvorlige. Hjelpen br bli bedre p begge omrder. Jeg som har opplevd spillavhengighet p nrt hold, blir s lei meg nr jeg ser reklamer for det. Det er akkurat det samme som vise reklamer for alkohol f.eks, og det bidrar til gjre gambling mer akseptert. Det er en hobby for mange, og mange som klarer kontrollere det, men s er det ogs de som ikke klarer kontrollere det. Hadde du visst hvor deleggende det er, eller kjent en som det har gtt for langt med, s lover jeg deg at du aldri hadde klart stille opp i en reklame for spill igjen.

Jeg skjnner veldig godt at det er vanskelig se for seg, eller sette seg inn i nr man vet s lite om det, men det er et utrolig stort og vanskelig problem for de som sliter med det. Noen blir aldri friske, og ender opp med miste alt og alle, og kanskje livet ogs.

Du bidrar ikke direkte til spillavhengighet, men jeg fler at du er med p gjre gambling mer akseptert.

Prrende: Takk "prrende", jeg setter pris p rligheten og meningene dine, jeg tar til meg det du sier. Beklager at du har opplevd vonde ting rundt dette. Det gjr meg vondt hre. Spilleavhengighet skal aldri bagatelliseres, jeg bare mener at jeg m f lov til hjelpe barn og unge med psykiske problemer selv om jeg er fortsatt under kontrakt med ett spillselskap...

Sandra. Du har helt rett, og dette er viktig. Barn har i praksis ingen de kan g til for en samtale. Helsesster har plikt til rapportere til barnevernet. Helsesster kan rapportere til foreldrene. Hvordan kan da et barn/ungdom f en samtale omkring et emne som de sliter med? Barn og ungdom er rettslse og trr ikke snakke om problemer.

Jeg har tatt opp problemet med helsesster. Jeg nsket gi barna mine trygghet til prate med helsesster og utstyrte de med en skriftlig fullmakt til snakke med helsesster uten at vi foreldre fikk vite noe. "Uansvarlig, tenk om de kom til helsesster for prevensjon!" OK, s hva er verst? At bare foreldrene ikke fr vite det eller foreldrene ikke fr vite OG at ogs helsesster utelukkes og det eksperimenteres uten prevensjon og veiledning? Trygghet er essensielt for trivsel og godt milj. Denne holdningen tar fra ungdommen muligheten for trygghet i den mest srbare perioden i livene deres.

Har du som forelder s drlig tillit mellom deg og dine barn at helsesster m ha opplysningsplikt har du feilet. Barnevernet har ogs feilet nr man ser hvordan det ene etter det andre barnet str frem og forteller sin skrekkhistorie fra barnevernet. Helt riktig Sandra, gi barna en trygg, 100% konfidensiell person snakke med!

Min historie? Mitt barn fortalte noe som "gav bekymring". Resultatet ble en overreaksjon av dimensjoner som endte med splitting av familien. N er barna skilsmissebarn og sliter med skyldflelse for ha delagt familien. Nr helsesster og barnevern hadde en sak, satte de i gang uten hre p barnet. Det gikk ikke slik barnet hpet, barnet fikk bare strre personlige problemer etter dette. Er dette barnets beste?

Dag: Veldig fint at du sier dette Dag ! Takk

Marianne johnsrud

Marianne johnsrud

Jeg er en mamma som har en snn som n er blitt 30 r ,som jeg er utrolig glad i ❤️ Han har slitt siden hans far tok sitt eget liv da han var 11r 😢frst den psykiske biten m selvskading... Jeg skte hjelp fra dag 1 s ut og inn p institusjoner her og der , s ble det rus og s narkoman 😢tffe r ,men han og jeg har et utrolig godt forhold og han er en snill gutt og har mye empati ❤️Ikke for de det er snnen min ,men han er utrolig godt likt over alt 👍😊n har han vrt rusfri siden fr jul ,men n blir den psykiske biten ille mer og mer ,han sier vil heller ha psykiske problemer eller og vre narkoman ,men han bor i et tft omrde i Oslo hvor det er mye rus ,drap og snt .... Han fikk god hjelp til og komme ut av rusen ,og dem lovet mye som dem ikke holdt ... Blir frustrert ,han er jo voksen ,men han er jo min gutt som jeg elsker over alt ❤️ Hva gjr jeg ? Prver og finne steder hvor det ikke er rus ,for han isolerer seg mye . Jeg er der inne mellom fra morgen til kveld og vi vasker og gjr det hyggelig og jeg lager god middag til oss vog prater masse ❤️❤️Men jeg er jo bare en mamma og ikke psykolog .... Sliter selv s er ufretrygdet ,men har gtt i terapi og lrt mye der ,og ftt ut mye vondt fra fr i livet ,... Sterkt og hre at du har slitt Sandra og godt og hre at du har det bedre 💞👍 vet du hva jeg kan gjre for at vi kommer oss videre i livet ,eller min snn da ❤️

Marianne johnsrud: Tusen takk for at du er s pen Marianne. Klem Sandra

S bra Sandra!

S bra Sandra!

Det er veldig viktig at du snakker en sak som man hrer s altfor lite om. Det undervurderes skremmende ofte som lidelse / sykdom i det hele tatt. Jeg leste ogs artikkelen i Dagbladet og jeg er blir s irritert nr jeg ser folk kritisere deg for dette. Alle br heller sette pris p det du gjr, for det er uansett mye mye bedre at du stiller opp for psykiske lidelser, spiseforstyrrelser osv enn at du ikke gjr det. Jeg lurer s veldig p hva de som kritiserer deg for din tilknytning til spillselskaper egentlig vil frem til. nsker de at du ikke skal hjelpe de du kan hjelpe? Er det bedre for barn og ungdom at du ikke hjelper til ved dele dine egne erfaringer? Nei, ta dere sammen alle som kritiserer; barn og unge som sliter trenger all hjelp de kan f!! ST P SANDRA 8)

S bra Sandra!: Tusen, tusen takk !

Jeg har en drm om f gitt ut bok en gang i fremtiden om hvordan det er sitte i rullestol i dagens samfunn. De fleste er imot en snn type bok for det er ikke interessant for dem.

Skriv en ny kommentar