Nå når jeg er i “vinden” igjen med ny singel blir jeg ofte intervjuet. Og når jeg blir det, blir jeg fortsatt spurt om spiseforstyrrelsene jeg hadde i 9 år. Det er et spørsmål som stilles som om det er like naturlig som å spørre meg om hva klokka er. Fortsatt er det et veldig sårt tema for meg. Jeg sliter ikke lengre med spiseforstyrrelser selv, men jeg tenker på dere der ute som gjør! Som gruer seg til de store julemiddagene og julekakene det blir forventet at du skal smake på.
Jeg vet at for mange med spiseforstyrrelser kan julen være den vanskeligste tiden. For de som sliter med overspising (som jeg gjorde) finnes fristelser på jobben, i lunchen, på julebord og julefest. Man vil egentlig ikke spise fordi man føler seg mett, men noe gjør at man ikke klarer å holde seg unna matfatet. Og etter at man har gitt etter for lysten og falt for fristelsene så blir man lei seg. Man angrer seg, eller blir rett og slett så full i magen at det gjør så vondt at man kaster opp. Det finnes en diagnose som beskriver den opplevelsen, Bulimia Nervosa. Det var det jeg slet med. Jeg elsket og hatet julen på samme tid. Jeg elsket at godteri og julekaker var tilgjengelig hele døgnet, jeg hatet at jeg ikke klarte å kontrollere inntaket. Som en junkie som bare MÅ ha dopet sitt, MÅTTE jeg ha noe sukkerholdig, mye av noe deilig mat, ett eller annet for å fylle det tomrommet jeg hadde inni meg.
Det er også ekstra vanskelig for de som sliter med anoreksia, siden alle rundt juletidene er så fokuserte på at “nå skal vi kose oss” og hvor nisser og mat står ca like høyt er det vanskelig å la være å tenke på det. Man vil være “normal” og spise normalt, hva enn det er. Uten å bli lagt merke til, men Lise (la oss kalle en jente som har ett anstrengt forhold til mat for Lise) vet at hele familien ser på henne rundt matbordet. Hun får kommentarer om at hun er flink hvis hun spiser og bekymrede blikk om hun ikke gjør.
Min gode venninne Lotte har gått ned 50 kg pga overvekt. Det var en kamp for henne psykisk og fysisk som få kan relatere seg til. Hun gjorde det på en sunn måte med kun fokus på trening og kosthold. Julen kommer til henne også og det er rart med det men hun sitter med akkurat samme følelsene som mange andre. Hun gruer seg til jul. Her om dagen fortalte hun meg at hun hadde spist en sjokolade, noe som førte til at hun fikk så dårlig samvittighet at hun gråt resten av kvelden. Lotte fokuserer på sundt kosthold hverdagen og det at julen nærmer seg gjør at hun vil være “ekstra” flink. For hun vet hvilket kosthold julen bringer “da er alt lov”. Burde hun heller spist julekaker i stedet for havregrøt til frokost siden det er jul? For velger hun sunnere alternativer kan det bli ett tema. Så slitsomt.
Da jeg var på julebord her om dagen køddet mannen over meg med at han var så mett at han skulle ønske han hadde bulimi. Han burde tenke seg litt bedre om før han snakker, eller hvem han sier det til. Jeg ble rett og slett litt satt ut, for meg var ikke det morsomt. Bulimi, morsomt, man bare kaster opp maten sin igjen for da slipper man å være så mett, da slipper man å bli tykk.
Men vet dere hva !!?? Spiseforstyrrelser handler som regel ikke om utseendet, jeg kan ikke få sagt det nok. Jeg ville selvfølgelig se pen ut og ha en normal kropp da jeg slet, men det handlet bare om at jeg har opplevd så mye vondt i livet som jeg ikke visste hvordan jeg skulle takle. Så det ble taklet – kontrollert, eller i mitt tilfelle, helt ukontrollert igjennom noe så enkelt, noe så livsviktig som mat. Jeg er sikker på at jeg kan skylde på meg selv nå som jeg er gluten intolerant og laktose intolerant (Les blogginnlegget om det her) det kommer konsekvenser av å tulle med kroppen.
Jeg ville bare skrive dette innlegget til dere ute som gruer seg til jul pga dette. Jeg føler med dere. Og bryr meg. Gå inn på IKS.no (interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser, men gutter er også velkomne) og finn ut hvordan ekte mennesker som har gått igjennom det samme som deg kan hjelpe. Hvordan de kom seg igjennom det vanskelige eller hvordan de overlever hverdagen.
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Varm og god klem fra meg
Jeg gruer meg vel ikke noe mindre til julen selv om DU har hatt spiseforstyrrelser?
Kaja Storemy: Tror du har misforstått alt
Gruer meg til jul for alle sitter fråtser i kjøtt uten tanker på de som ble drept nettopp Pga dette.ingen vil dø og det fokuseres bare på mennesker ditt og datt.er mere synd i de som må ofre livet sitt bare for noen skal sitte spise,ingen er nødt spise kjøtt .man velger være med på drapene.er fryktelig får ikke juleglede når jeg tenker på slakterier og hvor mange redde dyr som har lidd der blant de brutale folka som jobber der .ikke minst alle som kjøper pelsjakker i julegaver … Hvor er humaniteten? Nei er mange måter å grue seg til jul.man gruer seg også fordi en ikke har familie eller venner… Misunner alle som har det perfekt… Jeg vil aldri klare glede meg når noen lider…..Ella
Fint innlegg, men synes det burde komme fram at det er mange som gruer seg til jul av grunner som er vel så ille som spiseforstyrrelser. Hva med barn i alkoholiserte og/eller voldelige hjem, fattige og ensomme? Når jeg leste tittelen på innlegget, forventet jeg et “brev” til alle som gruer seg til jul, ikke bare spiseforstyrrede. Tittelen kan med fordel endres til: “Til deg som gruer deg til julematen”.
Jeg forsto alt det du skrev Sandra!❤️❤️:(
Fint innlegg Sandra. Det er mange der ute som har det slik du hadde det tidligere, stå på! 🙂
Så bra skrevet! Jeg kjenner desverre veldig på disse følelsene selv. Jeg var tidligere overvektig, men jeg klarte å gå ned i vekt på en sunn måte. Da jeg nådde “målet” var jeg fortsatt ikke fornøyd: “Mye vil ha mer” og jeg ble aldri tynn nok. Familieselskaper og situasjoner der godsaker var fritt tilgjengelig var et mareritt fordi jeg ikke klarte å kontrollere mengdene og måtte straffe meg med overtrening, avføringstabletter og sulting i etterkant. Og så ble det en ond sirkel av skyldfølelse, frustrasjon og desperasjon. Jeg vil ikke si at jeg er frisk enda, men jeg klarer hverdagen greit. Jula derimot; noen dager kjenner jeg at jeg føler meg så “fanget” fordi alle forventer at jeg skal spise og delta og “kose oss”, men det er ikke så lett for meg som har hatt et anstrengt forhold til mat i over 7 år…
Jeg synes det var et fint innlegg. Ja det er sikkert mange som gruer seg pga. andre ting, og det er sikkert folk som har det værre. Men har man det vondt, så har man det vondt, jeg synes ikke vi skal rangere hvem som har mest “rett” på å si at man sliter. Det er utrolig vondt å slite med noe som er så tabu og vanskelig å se hva som skjer på innsiden av en person. Det hjalp iallefall meg at du er så åpen om det og bringer det frem i lyset.
Veronica: Tusen hjertelig takk Veronica, det betyr mye at du skriver. Lykke til.
Inga: Ja det er en god idé, akkurat dette innlegget handler om mat så takk for tipset 🙂
Tusen takk for at du setter fokus på dette temaet!❤
Sandra, det er svært mange som sliter med spilleavhengighet for eksempel. Du tenker ikke så mye på hva du som rollemodell for mange unge er med på når du drar inn svære reklameinntekter på å gjøre deg til varm representant for griske spilleselskaper. Dersom du nå prøver å skape deg en profil som en som bryr seg, bør du tenke deg litt bedre om ang hva du takker ja til å bruke ditt navn til.
Supert at du tar opp dette temaet <3
Helt fantastisk skrevet! Som en eks-bulimiker kjenner jeg igjen det du sier. Julen blir som et tve-egget sverd hvor normen er at man skal kose seg og stappe i seg mest mulig, men samtidig ha full kontroll over hva man spiser slik at man ikke faller tilbake til gamle vaner med overspising og oppkast. Jeg har ikke tall på hvor mange julaftener jeg har hengt over do-skåla og gråtende blitt kvitt all den maten som mor hadde laget med så mye kjærlighet. Dette blir nåer den 3.uten oppkast, og jeg har trua på det går bra. 🙂 Må også si at det er kjempefint at du henviser til IKS. De gjør en fantastisk jobb, og jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag uten selvhjelpsgruppe og Iks-sommerleir. En god jul ønskes til deg fra meg. 🙂
Ser så mange motstridene kommentarer på facebook. Samtidig som jeg forstår hvor de kommer fra og hvordan de tenker, er jeg veldig enig med deg. Jeg har strevd med spiseforstyrrelsen min i 10 år, og jeg grøsser hver gang noen tuller med det. Hadde de visst hva de snakket om, ville de aldri ha ønsket på seg en spiseforstyrrelse. Jeg tror denne “vitsingen” vil være en trigger for de fleste som har/har hatt en spiseforstyrrelse. Dette er noe vi dessverre vil måtte forholde oss til i lang tid, men jeg synes alle skal bli flinkere til å ikke tulle med mentale lidelser. Vi ser ikke mange som vitser om kreft gjør vi?
Ønsker alle en fin jul, både dere som gruer og gleder dere.
Takk, Sandra! For at du orker og tørr å stå fram. Selv om jeg ikke gruer meg mindre, er det kinda godt å vite at jeg ikke er alene. God klem til deg, fra en fellow nordlenning <3
Kaja Storemy. Slike kommentarer i et åpent og ærlig blogginnlegg blir bare for dumt. La heller være å kommentere, og kanskje prøv å se litt lenger enn din egen nesetipp. Vi er mange i denne verden, ikke bare du….
Kjære vakre skapning!
TAKK for at du deler dine erfaringer med oss og det du har på hjertet.
Ønsker å dele dette diktet med deg, det har betydd og betyr mye for meg.
Det handler ikke direkte om spiseforstyrrelser eller julen, men om å ta seg selv på alvor. Å våge å være sann – noe som ikke er så enkelt når man sliter på ulike vis<3
VÅG Å VÆRE
- av Hans Olav Mørk
Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.
Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?
Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil -
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!
- God førjulsklem til deg Sandra 🙂
Bra skrevet sandra! Husker den jula jeg slet med maten godt! Det var ei tøff jul. Nå er jeg heldigvis frisk og gleder meg til jul å god mat. Men det er ikke alle som føler det slik. Stå på sandra, synes det er flott at du deler dette:)
<3<3
Du er fantastisk frøken :D
Kjenner meg veldig godt igjenn i dette innlegget.Har slitt med anoreksi fra 13-15 års alderen, og med bulimi fra 19 frem til nå, og de aller aller fleste rundt meg tror jeg er frisk og sunn, etter jeg ble kvitt anoreksien. Jeg synes det er veldig bra at du setter fokus på dette temaet. Det blir stadig flere og flere som har problemer med mat og spising i den grad at det forstyrrer livet deres. Mange småbyer og mindre steder har ikke god nok hjelp for de som sliter, og ender opp å kjempe denne kampen langt ut i voksenlivet. Ta tak i det så fort som mulig, for å øke sjansene for å bli frisk 🙂 (eller få et relativt normalt forhold til mat)
Oi, skal verden bli slik at ingen kan si noe, for at noen kan føle seg krenket og bli lei seg? Da må man slutte å snakke med andre folk rundt seg da. Det er alltid noen som har opplevd noe, eller som kjenner noen som har opplevd noe. Ikke vær så hårsår, folk er folk, ikke ta ting så jævlig høytidig.
Kristin: tydelig at du ikke tenker deg om før du snakker iallefall
Kjempe fint innlegg Sandra! Synes du skriver om det på en veldig bra måte.
Og at du påpeker noe mange som ikke har slitt/sliter ikke forstår, at det nettopp ikke handler om tynn/tykk men at dette er en måte å takle vanskelige følelser/ting på. For de fleste med spiseforstyrrelser i hvertfall.
God jul<3
MN: Tusen takk MN
Det innlegg var kjempe fint skrevet! du skriver det på en så fin måte! ikke alle vet hvordan det er å ha det sånn! og det er vondt:( Noen personer burde tenke litt på hva de skriver/sier! skulle ønske jeg var en like sterk person som deg Sandra! men det klarer jeg ikke:(… men stå på videre<3 Glad i deg
Jeg er på god vei i min “recovery”, og er snart ferdig behandlet med min spiseforstyrrelse, men jeg gruer meg likevel veldig mye. Tusen takk for at du skriver om så sårt emne, det betyr mye når man føler seg helt alene om problemet sitt.
Julen er den verste tiden på året for meg. jeg hopper inn og ut av forskjellige spiseforstyrrelser og julen gjør alt til et enda større helvette enn det allerede er. alt jeg vil er å føle meg normal men når det er mat overalt og alt fokuset i hverdagen virker å være på julemat ditt og julemat datt, så får man aldri glemme at man sliter. det er en konstant påminnelse av at jeg ikke takler livet og hverdagen og alt så bra som jeg “burde”. en konstant påminnelse om at jeg er syk. at jeg sliter. Jeg kan ikke vente til julen er over, jeg hater den, det er noe dritt.
Så utrolig vakkert og flott innlegg! <3 kjenner meg veldig godt igjen, har slitt de siste 9årene og er idag friskere enn jeg har vært noen gang, men det er fortsatt en kamp uten like og har lang vei å gå. Og julen er et rent mareritt. Syns det er flott at du deler, for svært få vet hvor vanskelig dette kan være! Du er en inspirasjon for mange og jeg er takknemlig for dette innlegget! <3
Godt innlegg Sandra (skjønner ikke alt folk MÅ pirke på og kverulere alt hele tiden).
Jeg er imponert og takknemlig for at du er åpen om dette 🙂 Og kjempeflott at du nevner IKS, de har betydd enormt mye for meg, der har jeg funnet mye støtte og mange gode venner i årenes løp.
Pantora: Så hyggelig av deg, tusen takk, lykke til videre og god jul <3
Stine Elize: Du aner ikke hvor mye det varmer Stine Elize, tusen tusen takk <3 Det er derfor jeg deler!
marte: Beklager st du føler det slik. Skriv gjerne til meg på facebooksiden min om du trenger noen å snakke med <3
Eleni: Det er det som er så trist og fint på samme tid, vi er ikke alene, det er mange som har det sånn. Og vi burde snakke sammen og støtte hverandre. Det kan man heldigvis på IKS 🙂
Tuva Nilssen: Jo du er sterk Tuva ! 🙂
Du er tøff som deler! Råtøff!! Respekt 🙂 Har selv gitt meg selv melkeallergi pga dette og alkohol er også et problem.. Er det det for deg og? Brenner når det treffer magen/tarmene? Har du et råd eller en teknikk som kan hjelpe 1 steg nærmere frisk? Har slitt med dette i ca 2 år og går ut over Helsen og vekten økter..
Henriette: Takk Henriette, det hjalp veldig for meg med å kontakte IKS så det anbefaler jeg ! Skriv gjerne til med på facebooksiden min så kan vi snakke der 🙂
Huff, dette kommentarfeltet var trist lesning!
Tenk at man skal få tyn for å rette fokus mot en gruppe mennesker.
Man må ikke alltid snakke om alle, man kan fint velge å sette fokus mot en gruppe.
Syntes det er flott at du minner om at jula kan være vanskelig for de med spiseforstyrrelse.
Man er seg selv nærmest.
Jeg skriver om allergi og eksem, det hadde jo blitt helt unaturlig for meg å skrive om noe annet da.
Hvis folk absolutt ønsker at innlegg skal handle om noe annet så får de skrive det selv da.
Stå på Sandra! Jeg heier på deg!
Bra skrevet, Sandra!
Jeg visste ikke at du hadde slett med spiseforstyrrelse. Nå fikk jeg et annet syn, at det kan ligge en historie bak hvert eneste menneske, selv om man ikke ser det ved det ytre.
Tine: <3
medhjertetpaarettsted: Tusen takk 🙂 !
Jeg er ikke en fast leser her, og kom innom dette innlegget ganske tilfeldig egentlig. Likevel får jeg en stor trang til å kommentere etter å ha lest innlegget og kommentarfeltet. Det er greit til dere som føler dere oversett som sliter med andre ting i jula, og jeg håper virkelig at dere finner støtte og hjelp med hva enn det måtte være. Når det er sagt er dette et innlegg hvor forfatteren er påvirket selv og snakker av erfaring og egne og bekjentes opplevelser. Siden hun faktisk har erfaring med dette, er det mye lettere for henne å sette seg i deres stilling, og de som er påvirket kan kanskje da føle at det er noen der ute som tenker på dem, og som forstår akkurat hva dem går ut på. Når det skal sies er jeg sikker på at hun og mange andre også ønsker at dere alle skal ha en god jul, dette er jo et innlegg som støtter andre. Hvorfor da rakke ned på innlegget i det hele tatt?
For et bra innlegg – det er sant som du sier, julen er ikke lett for alle. Man skal heller ikke slenge rundt kommentarer om at man skulle ønske man hadde spiseforstyrrelse. Det er ikke morsomt, og jeg håper du ikke ble såret eller for satt ut. Klem til deg, fine Sandra!
Frida: Tusen takk 🙂