Tanker

Når man ikke får sove

Dette innlegget skriver jeg 03:15 på en torsdags morgen. Det er stille rundt meg, det er fredelig ute og høstkulda fra vinduet mitt burde gjort meg søvnig men jeg får bare ikke sove!

Det er ikke det at jeg ikke er sliten, langt ifra. I det siste har jeg holdt på med ett prosjekt som kommer i 2018, som jeg enda ikke kan si noe om, bare at det er veldig spennene, nytt for meg og har tatt mye tid i det siste.

Jeg jobbet med det en del timer i dag. Rett etterpå dro jeg i studio på Whiteroom i Asker og hele pausen min på en ca 14 timers arbeidsdag var vel da jeg kjørte fra ett sted til ett annet. Så jeg skal være sliten nok til å kunne få sove.

Det er ikke det at kroppen dirrer av energi heller, i går hadde jeg en bentøff, bokstavelig talt, treningsøkt som gjør at lårene mine verker fortsatt og jeg kjenner det dunke i dem da jeg ligger i senga. (Blogginnlegg om det kommer i morgen) Bare det burde vel gjøre meg trøtt? At kroppen er godt brukt?

Alt er bra.

For tiden har jeg lite bekymringer og det er sååå deilig. Det er ikke alt jeg kan eller vil skrive om og dele siden det er viktig for meg å ha ett privatliv også men alle kjenner vel på at livet noen ganger byr på utfordringer. Akkurat nå er jeg i en kjempefin periode hvor jeg har det fint, så det skal vel ikke være bekymringer som holder meg oppe? 

Jeg har prøvd meditasjonsapper og Sleep Stories, jeg koser med hundene og teller sauer, det går ikke. Jeg har holdt meg unna koffein og sukker rett før sengetid og la meg i god tid.

Hvorfor får jeg bare ikke da til å sove?

Jeg trenger den hvilen jeg kan få da hverdagen min kan være hektisk så det er ergelig å ligge å stirre i det mørke taket når jeg heller kunne ladet batteriene.

Men men, jeg får vel gjøre noe hyggelig da, tenker jeg og setter meg ned og skriver til/med dere. Jeg spiller Plats vs. Zombies som jeg er hekta på for tiden og prøver også å lese en bok og tilogmed lytte til podkaster. Frustrerende

Så jeg googler :

"Hvordan få sove" og en artikkel fra side2 dukker opp : "Dette trikset kan få deg til å sove på 60 sekunder" 

Vel vel får prøve det da, det hjelper jo ikke å ha lyset fra macen i trynet heller. Wish me luck.

(Her står jeg da med se slitte tøflene og Star Wars nattbokseren min, kjæresten sin t-skjorte og ipad med spill på i hånden, det er forresten det eneste jeg bruker ipad til. Hvorfor jeg tar bilde av meg sjæl midt på natta og ikke har tatt av meg sminken vet jeg ikke men nå skal jeg dynke trynet i noe varmvann og øve på å puste)

Er det noen av dere som sliter med søvn noen ganger?

Har dere noen tips til hva man kan gjøre da?

NATTA!

 

 

Homofili - en naturlig utvikling av evolusjonen?



Fredag så jeg på Skam, som sikkert en million andre. Jeg elsker Skam, det er så sårt, så ekte og de tar opp temaer som er "skam"-belagt, tabu og som vi enda ikke er så åpne om. Som psykiske lidelser (les dette av Cathrine Smith, det er rørende at en tv-serie kan hjelpe.) voldtekt (artikkel fra Side2 HER) vold og nå homofili. Jeg elsker det ! De normaliserer kjærlighet mellom to av samme kjønn som "bare en forelskelse mellom ungdom" NOE DET ER, men jeg har ikke sett det blitt fremstilt så fint tidligere. Så naturlig.

Da jeg så denne episoden sammen med min beste kompis Kim, viste han meg denne Ted-talken etterpå.

Dette er en lidenskapelig tale fra Dr. James O'Keefe som gir oss en dyp personlig og fascinerende innblikk i hvorfor homofili faktisk er en nødvendighet og svært nyttig brikke i naturens gang.

Kanskje det er denne forskningen Sana refererer til?

Dr. James O´Keefe snakker om evolusjonsteorien. Hvordan mennesket har tilpasset seg tiden, behovene og naturen.

Det han snakker om er at homofili rett og slett er nødvendig. Jeg tenker: hvis alle menneskene på jorden var heterofile og fikk barn, da ville det vært mye mer enn 7.5 milliarder mennesker på jorda. Ville ikke det vært overflod for lenge siden? Ville det vært mer hunger og fattigdom, og for å sette det på spissen, kanskje flere land ville innført noe lignende Kinas -ettbarnspolitikk?

Er det Moder jord som regulerer oss slik at hvis samme kjønn, elsker samme kjønn så blir vi ikke for mange her på jordkloden? Ikke vet jeg men det er en interessant teori.

Etter vi hadde sett videoen snakket jeg lenge med Kim. Han er homofil og han gav meg tårer i øynene når han frustrert fortalte meg at han skulle ønske han visste dette tidligere. At det lå i genene, i hans biologi å være homofil. Dette var ikke et valg han tok for å skille seg ut, ikke ett valg han tok for å ikke kunne gi mammaen sin barnebarn og ikke ett valg han tok for å være annerledes. Hjertet hans og genene hans er homofile mener han. Kim tenner rett og slett mer på menn enn på kvinner og sånn har det alltid vært og vil alltid være.

Jeg får vondt av å tenke på hvor mye unødvendig smerte flere av mine homofile venner har gått gjennom i barndommen og hvilken smerte enkelte av dem fortsatt møter fra tid til annen i hverdagen. Det er på god tid med en holdningsendring til homofile, jeg vet vi har kommet langt men det er fortsatt ett stykke igjen å gå, derfor vil jeg hylle Skam, Julie Andem, Mari Magnus, (les ett intervju med de her) Håkon Moslet og hele gjengen som tar opp så viktige temaer i ett ungdoms liv. Jeg håper vi snart kan forstå at uansett hvilket kjønn man velger å elske, så er vi like mye verdt og skal ha en lik plass i samfunnet.

 "Hvis jeg hadde visst dette, hvis dette stemmer, så hadde jeg sluppet å tenkt hele barndommen, ja helt til nå, at det var noe rart med meg, noe annerledes." - Kim

Her er oss to fra påska, glad i han <3

Les også : 

KJÆRLIGHET

Videregående skole, bare for de friske?

Stem på Kim i kveld

Skulle ønske jeg fikk opplevd å Rulle og Hooke

Homofili er nødvendig - Dagbladet 2007

Skulle ønske jeg fikk opplevd å rulle og hooke!

Da jeg startet på videregående meldte jeg meg også på Idol. Jeg var 16 og trodde ikke at noe mer skulle skje enn at jeg skulle få en erfaring med audition og kanskje en fin tur til Trondheim - stedet hvor Idol audition ble holdt. Men så gikk det jo min vei! Jeg kom ikke bare videre, men var i tillegg med i konkurransen i nesten ett halvt år.

På grunn av Idol, og alt som fulgte med det i form av senere plateslipp og turnéer droppet jeg halvveis ut av skolen. Jeg leste på egenhånd, men fikk dessverre aldri opplevd det å bli russ.

For meg er det å være russ det å glede seg med vennene sine, planlegge og spare til buss, bruke månedsvis i forkant på å drømme om hvordan alt kommer til å bli. Tenk hvor mye tid og energi man bruker på å planlegge noe om bare varer en liten måned? Er jo egentlig ikke så rart med tanke på at for mange er denne måneden kanskje et skifte mellom ung og voksen og noe som gir deg opplevelser du vil huske for resten av livet. 

Selvsagt er det mye festing, og det skal det være når man har studert i 13 år og skal studere i 3 til 6 år til. I russetiden møter man nye mennesker, får nye erfaringer, venner, kanskje kjæreste, korte flørter og opplever masse moro. Dette er moderne og viktig nettverksbygging for ungdom. Russen har et ufortjent dårlig rykte. I likhet med mange andre situasjoner så er det få som prøver å ødelegge for mange.

Da jeg skulle ha vært russ hadde jeg heller ikke anledning til å henge med vennene mine siden jeg var så travel, men jeg klager ikke! Jeg hadde en absurd og utrolig gøy ungdomstid som artist. Noen ganger skulle jeg bare ønske at jeg også kunne "rulle" oh "hooke". Folk nevner det stadig "det var i russetida det/ I russetida skjedde det og det"

Når det er sagt så er det trist at russetiden har blitt så materialistisk og at det er et jag om å ha det største anlegget og den beste bussen. Håper det blir mer fokus på å ha det gøy sammen enn pengebruk og status. Når det er sagt så er det jo positivt at russen lærer å være ansvarlig, ovenfor penger, prosjekt, det å spare og det å jobbe sammen mot ett mål med andre, som de helt sikkert kommer til å oppleve i jobbsammenheng.

Jeg håper jeg blir invitert av noen russ til å rulle i år. Så kan jeg være den gamle dama på bussen som ber de skru ned lyden.

La russen feste og ha det gøy, det er snakk om 3 uker i året. Men, russen har også et ansvar ettersom de nå trer inn i de voksnes rekker. Fest med måte, vær snille mot hverandre og gjør de 3 ukene til de beste for deg selv og de rundt deg! 

Hvis ikke voksne, lærere, foreldre eller politi klarer å håndtere dette er det noe galt med de og ikke russen!

ps. Singelen min LIQR som slippes fredag går ut til russ, festglade mennesker, til de som vil ha ett avbrekk fra hverdagen av og til, og nei, det må ikke være alkohol i bildet, man kan også bare feire livet.

<3 Sandra

Kjærlighet



 

De siste dagene har jeg tenkt mye. Tenkt på hvor lang vei vi har igjen. Tenkt på hvor mye som fortsatt må gjøres. Tenkt på hvor mange mentaliteter som må endres før vi er likestilte i ordets rette betydning.

Jeg har tenkt på verdighet, likeverdighet og stolthet. Jeg har tenkt på rettferdighet, medmenneskelighet, aksept og respekt. Jeg har tenkt på folks holdninger. Jeg har tenkt mye på mine fantastiske homofile venner og de (unødvendige) utfordringene mange av de må møte i løpet av livet. Bare fordi deres legning er "annerledes og feil" i enkeltes øyne. 

Det er trist at vi i 2016 tydeligvis ikke har kommet lenger enn dette. At noen anser det å være heterofil som noe "bedre" enn homofili er for meg en skremmende tanke. Når skal vi innse at kjærlighet er kjærlighet og folk er folk? 

2011 Capital Pride Parade - Dupont Circle - Washington, DC

Alle fortjener å oppleve kjærlighet. Alle fortjener å få leve med kjærlighet og føle at de er elsket. At noen føler de har retten til å ta i fra noen denne muligheten vekker noe sterkt i meg. Det handler om glede og livskvalitet. 

Skytingen i Orlando er langt unna, men allikevel har det aldri vært nærmere. Dette kunne også skjedd her, i vårt lille land. Det angår oss. Det er mange holdninger som må endres også her i Norge. Dette er så aktuelt og det gjenstår så mye arbeid før vi er der vi burde være. Vi lever i 2016. 

Jeg gleder meg til den dagen likestilling faktisk gjelder for alle, like rettigheter gjelder for alle og til den dagen vi kan være medmennesker mot alle - uansett legning, kjønn eller rase. 

<3 Sandra

PS: Nå til helgen er det Oslo Pride hvor årets tema er solidaritet. Jeg gleder meg. 

LES OGSÅ :

Videregående skole, bare for de friske?

Kronikk om barn og unges psykisk helse

Sykt Perfekt

---

The last couple of days I've been thinking a lot. Thinking about how much work that's still left. Thinking about all the things that still needs to be done. Thinking about how many mentalities that needs a change before we can say that we are equal human beings.

I've been thinking about dignity, equality and pride. I've been thinking about justice, compassion, acceptance and respect. I've also thought about peoples attitudes. About how fantastic my gay friends are and all the unnecessary challenges they have to go through, just because their sexuality by some people is considered to be "wrong".

It's sad that we haven't gotten any further than this. We live in the year of 2016. I know some people consider being straight as "better" than being gay. It's a scary thought. When will we come to realize that love is love and people are people? 

Everyone deserves the experience of love. Everyone deserves the chance to live a life full of love and the chance to be loved by someone else. It breaks my heart when some people think they have the right to take that away from someone. For me it's all about quality of life and happiness. 

The shooting in Orlando is far away, but still so close. This could have happend here as well. It's our concern. There are a lot of mentalities that needs to be changed in Norway as well. We live in 2016, but there's still so much work left to be done.

I'm very excited about the day equality is for everyone. I'm excited about equal rights for everyone, and for the day we all can live together in peace and with respect for one another - regardless of sexuality, gender and skin color.

 

- Sandra

Videregående skole - bare for de friske?

"Det å stille krav til elevene er å bry seg om elevene. Det er valgfritt å begynne på videregående skole, men når man har valgt å gå på videregående skole er det ikke valgfritt om man møter opp til undervisningen," sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 

Fra høsten 2016 kommer det en ny regel som gjør at elever på videregående skole ikke får karakterer i fag de har mer enn 10% fravær i. Hovedmålet med dette er å få skulkerne tilbake til skolebenken. Er det plutselig bare skulkere og de som ikke gidder som har fravær?

Hva med de som er fysisk og/eller psykisk syke? Hva med de som så gjerne vil gå på skolen, men mangler et støtteapparat rundt seg? Hva med de med ME? Hva med de som blir mobbet så ille at de blir fysisk dårlige av å ta på seg skolesekken og åpne døra for å gå til skolen? Hva med de som har sykdommer som ikke alltid er synlige på utsiden? Eller som sliter men klarer ikke sette ord på det?

Det er disse jeg har vondt av.

Jeg snakker ikke om disse som trenger "et spark bak", jeg snakker ikke om skulkerne og jeg snakker ikke om de som rett og slett bare ikke gidder. Videregående skole er tross alt frivillig, gidder du ikke så gidder du ikke. Det får være ditt problem.

Jeg snakker om de som så veldig gjerne VIL, de som LENGTER og DRØMMER om fremtiden, venner og skolegang. Jeg snakker om de som hadde vært evig stolte over å faktisk ha kommet seg på skolen og klare å være tilstede hver dag. Det er disse menneskene denne nye regelen kommer til å ramme hardest, for den vil ramme hardt.

Vi snakker ikke om "noen få" ungdommer. I følge www.fhi.no lider nærmere 40% av ungdom i alderen 15-18 år av ulike psykiske lidelser, selvfølgelig i ulik grad. I 2013 var det hele 1800 gutter og 4100 jenter i aldersgruppen 15-19 år som gikk på antidepressiver. Økt press fra skolesystemet kommer neppe til å minske dette antallet for de det gjeldern  både fysisk og psykisk syke kommer til å kjenne denne nye regelen på kroppen. På en videregående skole med 300-400 elever er det faktisk en større andel ungdommer som på ulikt vis sliter fysisk og/eller psykisk.

Det er snakk om et tema som det for mange er vanskelig å komme seg til en lege å få hjelp for. Det er vanskelig å skulle sitte på et venterom som 16-åring for å manne seg opp til å fortelle en fremmed i helsevesenet at du sliter (for eksempel) mentalt. Det er tungt å få hjelp, det er for mange tungt å innse at man trenger hjelp og det er tungt å ikke føle at man blir hørt av de som skal være tilstede for å hjelpe deg. Man skal ikke måtte kjempe for å bevise at man er syk.

Dette gjelder jo ikke bare for de som sliter i hverdagen. Hvem vil sitte på et venterom etter 3 dager med omgangssyken for å få en bekreftelse på at du faktisk har vært syk? Jeg synes det hadde vært både ydmykende og slitsomt. I tillegg må jo dette være smittefarlig for andre på samme venterom.  

Vi kan ikke glemme alle disse ungdommene, vi kan ikke ignorere og vi kan ikke la være å inkludere og tilrettelegge for de som faktisk trenger det mest på disse 3 viktige årene.

Vil vi ha et skolesystem som automatisk stenger ute de som av ulike årsaker ikke kan, men som så veldig gjerne vil?

Vil vi ha et skolesystem som nærmest oppfordrer til ekskludering? Vil det ikke koste samfunnet langt mer å innføre denne regelen, i stedet for å tilrettelegge for de som faktisk trenger tilrettelegging?

Jeg snakker for de som bare ønsker å fungere "som alle andre" i hverdagen. Jeg snakker for de som lengter, drømmer og ønsker. Se dem, kjære politikere.

Dette er bare mine tanker og mine meninger. Du må gjerne fortelle meg hva du mener om denne saken!

Få også med deg NRK-serien Jeg Mot Meg. Den er veldig forklarende og vil kanskje hjelpe deg som kanskje ikke klarer å sette deg helt inn i hvordan det er å leve med en usynlig sykdom. Linken til serien ligger her: https://tv.nrk.no/serie/jeg-mot-meg

Jeg heier på dere.

- Sandra 

Kronikken min om Psykisk helse for barn og unge i Aftenposten

Hei kjære lesere, jeg har bestemt meg for å være åpen, ærlig, for å blottstille mine innerste tanker, følelser og vonde erfaringer. Dette for å kunne hjelpe. Eller for å håpe at jeg kan hjelpe noen. Om det så bare er én jente eller gutt som leser dette og ser at de ikke er alene om vonde tanker og å oppleve fæle ting som setter spor i senere alder. Vi trenger ett bedre system for unge som sliter. Vi trenger at de kan få øyeblikkelig hjelp. Vi trenger at de vet hvem de kan kontakte om de vonde tankerne blir for overveldende. Derfor skrev jeg denne kronikken som ble postet i Aftenposten i går.

Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger allerede og organisasjoner som vil bruke meg, det er jeg så glad for og ser frem til å stille opp og gjøre det jeg kan. Her kommer den, håper den kan gi dere noe. Om bare en ettertanke.

Klem Sandra

 

Jeg skal kjempe for barn og unge med psykiske lidelser

Årlig brukes det omtrent 70 milliarder kroner på psykiske lidelser. 40 prosent av alt sykefravær er relatert til mental helse. Samme er 40 prosent av all uføretrygd. Psykiske lidelser koster samfunnet mer enn alle kreftsykdommer tilsammen.

Gjøres det mye? Ja. Gjøres det nok? Nei!

Tabubelagte sykdommer

Hvorfor er tilstander som dette tabubelagt?

Mange tror dette er et problem som bare rammer de svake. De som er svakt mentalt anlagt. Trolig kjenner du langt flere som sliter med psykiske lidelser enn med kreft eller andre alvorlige sykdommer. Fordi det er det dette er. En alvorlig sykdom.

Norge er blant landene i verden som bruker mest på mental helse, basert på innbyggertall. Det finnes en rekke gode psykologer og institusjoner. I enkelte deler av landet finnes det også en egen distriktspsykolog eller bydelspsykolog. Vi har også DPS ? distriktspsykiatriske sentre, som er et forsøk på førstelinjehjelp.

De med de svake stemmene

Men jeg er redd for barn og unge. Jeg er redd for dem som ikke søker hjelp. For dem som ikke har en sterk stemme og som ikke helt vet hva som er normalt og hva som ikke er normalt. I puberteten er den tiden i livet hvor en er usikker på det meste. Er jeg normal? Passer jeg inn? Hva skal jeg bli? Vil jeg få meg kjæreste? Bør jeg feste med de andre for å passe inn? Må jeg spille fotball for å bli godt likt? Er jeg pen nok? Slank nok? Moderne nok?

Hva om en har foreldre som sliter på toppen av dette? Foreldre som krangler. Drikker. Slåss. Tilpasningsvansker. Kanskje en har en onkel som er full i bursdagsselskap og prøver seg på deg. Kanskje du har en nabo som slenger slibrige meldinger. Kanskje du har en stefar som slår?

Når utsatte barn blir voksne

Problemene står i kø. Og mange har sine unike historier. Noen har prøvd å ta det opp, mange har tiet, de fleste har opplevd at de har prøvd, men ingenting har skjedd. Har du tenkt på hva overgrep, vold, alkohol og narkotika i hjemmet kan gjøre med barna?

Når de barna blir voksne og selv skal ha barn? Hva vil da være normalt? Vil det være depresjoner? Angst? Rus?

For å komme i posisjon til å motta hjelp må du mestre dine demoner og slåss mot din fiende, du må ut, og du må selv ringe. Ringe til hjelp som ikke nødvendigvis forstår deg. Hjelp som bare gjør hverdagen din verre. Og så gir man opp. En går tilbake til den stille stemmen.

Du føler deg hjelpeløs når du trenger det som mest. Vil du ringe Barnevernet? Vi du risikere å måtte bli tvangsseparert fra dine foreldre? Neppe. Er det feil på dem, eller er det feil på deg? Kan virkelig et barn under 16 år vurdere dette selv? Nei, nei og nei.

Behovet for å bli sett og anerkjent

Hva skal du gjøre isteden? Psykolog? Helsesøster? Det er eneste løsning. Muligheten til å gå til noen som ikke kjenner deg eller din familie. En person som kan hjelpe deg forstå hva som er greit og hva som virkelig ikke er greit?

Men hvordan kan en jente på 13 år få hjelp? Kan hun ringe og sette opp en time? Nei. Hun må til helsesøster på skolen, som igjen kun gir henne en henvisning som hun må ta med hjem. Hjem? Hva om problemet er hjemme?

Problemet er at behovet for å føle seg sett og anerkjent er viktigere enn det meste i denne alderen. En ønsker ikke at noen skal vite at en trenger noen å snakke med. Dette må vi kunne hjelpe til med uten at Barnevern eller andre åpner tilsynssak. 

Vi må kunne gi et tilbud som er synlig, men samtidig er usynlig.

I grove saker vil det være behov for ytterligere tiltak, men ofte er det den stemmen som gir deg svar, som bekrefter at du har rett, du trenger. Som sier at de tingene som er blitt gjort mot deg er feil, du har rett, slik skal det ikke være, og det er ingenting du har gjort som har fremprovosert slike handlinger.

Ressursene finnes

Jeg hadde en barndom som var preget av flere grufulle hendelser. Hendelser som jeg ikke forsto, hendelser som ga meg mye vondt, og som forfølger meg ennå. Jeg er ofte på reise rundt omkring i Norge, og jeg hører og ser mange ungdommer som jeg vet opplever noe av de samme grufulle tingene som jeg har opplevd.

Jeg er lei. Jeg er lei av å se ansiktene deres, lei av å se hvor lyst de har til å gi opp. Gi opp alt. Jeg er lei av at jeg ikke kan hjelpe. Jeg er lei av å leve i et land som har ressurser, men som ikke klarer å hjelpe.

Jeg vil gi de stille stemmene et ansikt

Hvis jeg hadde hatt en sterk stemme, hadde jeg fått det jeg trengte. En stemme som ga meg forståelse og svar. Ville det gjort det enklere for meg i dag? Absolutt. Det hadde gitt meg et annet liv. Et liv fylt med mer glede, flere venner, bedre selvbilde og ikke minst mer trygg på meg selv.

Jeg ønsker å gi de med den stille stemmen et ansikt. Mitt ansikt. Ikke at jeg kan garantere at ting vil gå bra. Men jeg kan gi dem mitt ansikt, som skal kjempe for dem.

Jeg skal kjempe for at barn og unge skal få tilbud om hjelp uten at det legges merke til, uten at familien absolutt må kontaktes eller bli kjent med kontakten, og jeg vil ha et land hvor alle som trenger å komme raskt til en psykolog skal få det. Ikke om tre eller seks måneder, men i løp av to til tre dager. Når de trenger det.

Jeg tror at noen få timer med hjelp kan redde liv. Det kan redde livsgleden, og det kan gjøre at mange barn og unge får et liv fylt med alt annet enn angst, depresjoner og rus.

Hjelpen må komme tidlig

Hva er god førstelinjehjelp? Er det et venterom? Eller kanskje en fagperson du kan ringe til? Der du kan være anonym og som forteller deg at du ikke er alene, men i flertall.

Et ansikt du kan møte der du er. Et smilende ansikt med kompetanse. Som gjør at vi løser problemene når de oppstår og ikke ti år senere, når problemene er så utrolig mye større. La oss få disse ansiktene ut og frem. Jeg viser dere mitt.

Vinneren av konkurransen på vakker.no

                                                                                                                                                                                                                                                                                           //sponsetinnhold 

Hei igjen alle <3 

I starten av mars skrev jeg et innlegg om at vakker.no åpnet som ny nettbutikk i Norge. I den forbindelse kjørte jeg i gang en konkurranse hvor den heldige kunne vinne et gavekort på hele 2000,-. 

Vinneren ble Susan Elena Sjøli (du blir kontaktet på e-post)



<3 S 

Favoritt bombere

Den kuleste vårjakken er bomberen. Du kan gå for den klassiske "Campus" bomberen som du ser nederst, eller kanskje gå for en fin blonde-bomber. Min favoritt er denne militærgrønne bomberen.






Bilde tatt av Line Langmo


Her er noen jeg synes var fine som jeg fant på nettet:

Urban Classics Lett jakke black/red  /  Versus Versace Lett jakke black/gold

Bomberjakke / Jeff Rosa Bomber Lett jakke beige

Jakke Agnes / Jakke Karin
 
<3 S

Spørsmålsrunde og tips?

Hei kjære lesere,

Nå er det lenge siden jeg har hatt en spørsmålsrunde, så tenkte det var på tide å ha det igjen. Dere kan spørre om alt fra musikk til kjærlighet, eller hva dere måtte ønske, skal love å svare alle i løpet av neste uke!

Vil gjerne også ha tips og ønsker fra dere om hva jeg skal blogge om?

Ønsker dere en god søndag 


Klem S

UKENS

Her er ukens tilbakeblikk:  

Ukens opptur: 




Igjen, Vinterlyd, men denne gangen i Oslo! En opplevelse jeg sent vil glemme, 20.000 mennesker og deilig stemning. I det øyeblikket jeg stod på den scenen var jeg verdens lykkeligste.

Tidligere Innlegg om vinterlyd kan du lese HER

Ukens kjøp/oufit:


Jakka miiii (kjøpt på Høyer)

Ukens oppdaterte spilleliste : 

Ukens låt : 

"PILLOWTALK" av ZAYN

Ukens instapost:


Det er lenge siden jeg har sett vennene mine fra LA, da DNCE spilte i Oslo på lørdag hang vi sammen. G Ø Y !

God helg folkens, jeg skal spille på Rena i morra med bandet mitt. Gleder meg !  

<3 S

Antibiose

Husker dere dEEp doWN dopEiZM som jeg danset med i Mitt Dansecrew? Nå har de endelig fått muligheten til å lage sin helt egen forestilling! Den har premiere på Bærum Kulturhus fredag 11.mars og spilles også 12.mars. I forestllingen tar de for seg relasjoner mellom mennesker som tema. Du kan bestille billetter HER. Jeg skal selv dra å se på de på fredag, kanskje vi sees?

<3 S

UKENS

Her er ukens tilbakeblikk:  

Ukens opptur: 


Å spille på Vinterlyd i Bergen har definitivt vært ukens høydepunkt. I KVELD SER DU MEG på Universitetsplassen i Oslo sentrum. Håper vi sees! 

Jeg skrev et innlegg om Vinterlyd og Krafttak mot kreft tidligere i uken som du kan lese HER. Du kan også lese mer om Vinterlyd HER på Kreftforeninges egne sider.

Ukens outfit:




Ukens oppdaterte spilleliste : 

Ukens låt : 

"I Kinda Like It" av Julie Bergan

Ukens instapost:

 

Les innlegg på sandralyng.blogg.no om #vinterlyd #krafttakmotkreft og se flere bilder fra backstage, her med favorittene @marcusandmartinus ❤️

Et bilde publisert av Sandra Lyng (@sandralyng)

 

Ønsker dere en god helg kjære lesere! 

<3 S

UKENS

Endelig er det fredag igjen! Denne uken som alle andre uker bare flyr av gårde. Derfor vil fremover poste et blogginnlegg hver fredag for å ramse opp uken som har gått. Her er ukens tilbakeblikk:  

Ukens opptur: 


Moonrise forsetter å klatre på listene ! :)

Se videoen HER og hørt låta HER

Ukens nedtur:

Lassi på "sykehus"

Ukens outfit:

Ukens snap (sandralyngmusic) :



 

<3 <3 <3 

Ukens oppdaterte spilleliste :

Ukens låt : 

Rihanna: Work

 

Ukens instapost:

Kom gjerne med flere tips til "ukens"

I morgen skal jeg opptre på Vinterlyd i Bergen, gleder meg masse! Det er en ære å få stilt opp pøå min måte for kreftforeningen.

Gleder meg!

<3 S

Hun kunne dødd!

Denne uka skjedde det noe forferdelig som satte meg helt ut. Jeg ble livredd, sint og fortvila på samme tid.

Da jeg var i Frankrike forrige helg passet ett vennepar av meg hundene mine Selma og valpen Lassi. Da de var ute for å gå en tur på søndag hadde hundene gått uten bånd. På bakken hadde lille Lassi spist noe rart.

Da de kom inn fra turen var Lassi svimmel, klarte ikke gå rett, var sløv i øynene og klarte ikke å fokusere. Dette skjedde i det jeg landet på Gardermoen og da jeg kom hjem tok vi henne med rett til Veterinærhøyskolen. Hun testet positivt på Marihuana!!

Stakkar Lassi, hadde luktet noe søtt på bakken og spist det. Hun kunnde dødd!


Vi vet ikke hvor stor dose den lille kroppen hadde fått i seg stakkar, situasjonen var kritisk. Hun måtte overnatte på dyresykehuset og få intravinøs hele natten. Dyrelegen sa at hun kunne gå i koma eller verre, jeg kan ikke huske sist jeg var så redd. Den lille skatten min på bare syv måneder kunne blitt borte. Kun fordi en eller annen hadde vært dum og uforsiktig.

Heldigvis reagerte Lassi fint på kull (det "suger" ut giftstoffer fra kroppen) og var mye bedre allerede dagen etter.

Dette innlegget går spesielt ut til hundeeiere. Husk at det ligger rottegift, dop og andre farlige ting i grøftene. Heretter skal iallefall jeg være ekstra forsiktig!

Jeg elsker jo den lille skapningen og kanskje det er bedre for henne å være trygg i bånd enn å få det jeg tenker er friheten ved å løpe løs.

Tusen takk til Vetrinærhøyskolen på Adamstuen og de flinke dyrelegene der, dere reddet henne, jeg er evig takknemlig <3

Har du opplevd noe lignende? 

<3 S

 

Min type vinterferie

Hei igjen mine kjære lesere <3 Jeg må først og fremst bare fortelle dere at jeg setter så utrolig stor pris på at dere leser bloggen min, jeg prøver så godt jeg kan å få svart hver og en av dere når jeg har tid. 

Nå har vel noen av dere alt fått vinterferie og noen får vinterferie neste uke, eller uken etter der igjen. Jeg ville bare fortelle dere at til helgen reiser jeg på en mini vinterferie ned med Djen min Boge og saxofonisten Kim til Frankrike for å ha min første spillejobb utenlands! Først på fredag i Bordeaux og lørdag i Lyon. 

GU kor e gleda me!!

Legg meg til på snap så kan dere følge med på hva jeg skal: 

I morgen er jeg med på panelet på VG-tv, hvorfor skal jeg si i morgen, da kommer det noen spennende nyheter herfra!

<3 S

Nøkkelen til bedre selvtillit

Jeg ligger i sofaen å scroller meg gjennom Instagram. Scroller forbi bilder på bilder med quotes, veltrente kropper, moteriktige bloggere og solfylte strender. Dette er bare noe av det som fyller feeden. Selvfølelsen skyter ikke akkurat i været her jeg ligger i joggis. Kan du kjenne deg igjen? 

                            

Det handler faktisk "bare" om å kontrollere disse negative tankene som strømmer på. Men det er ikke "bare-bare" det vet jeg alt om.

Hver avgjørelse du tar, kan være ett skritt nærmere målet ditt og mer lykke. Hvis du velger å la de negative tankene ta over, velger du feil retning. 

Husk at du ikke er dine tanker, du er bare den som tenker dem

Gjennomsnittsmennesker tenker opp mot 60.000 tanker i døgnet! 2500 i timen og 40 tanker i minuttet!  Noen tanker dukker opp utenfor vår bevisste kontroll men det du kan gjøre er å:

STOPPE OPP -> OBSERVER TANKENE -> AKSEPTERE -> GI SLIPP

Når du begynner å observere tankene dine istedenfor å automatisk reagere på dem, vil du oppdage at de får mye mindre makt over deg, 

"Tenkt positivt" kan folk finne på å si hvis du er lei deg eller deprimert. Det høres så enkelt ut og det kan være det. Men hvis noen lider av depresjon og angst så må vi også innse at det ikke bare er tenke positivt, da hadde det ikke vært en psykisk sykdom, det er en alvorlig lidelse som vi må ta på alvor. 

Dette innlegget går mer ut til de som har gode dager, men av og til lar de stikkende, dumme tankene ta over og ødelegge dagen vår. De tankene som sier at man ikke er god nok eller bra nok. FUCK DE!

Ved å jobbe mot hvor du vil og samtidig stadig minne deg selv på at du er bra akkurat som du er, gjør at hodet skaper en indre dialog som jeg mener er nøkkelen til bedre selvtillit.

 

Les også:

Dette innlegget "Oppnå drømmene dine" HER 

Det som gir meg ro på travle dager og travle tanker kan du lese HER

"Du er bra nok som du er" HER

 

<3 S

Valentinesdagen vs hverdagsromantikk

Det er Valentinesdag i dag. Dette er dagen man skal vise ekstra kjærlighet til den man er glad i.

Derfor ville jeg bare si litt om mitt forhold til verdens beste Lasse. Vi har vært sammen i snart 9 måneder og bor sammen i en liten leilighet med to hunder og ett keyboard. Lasse spiller piano og jeg elsker når han spiller favorittballaden min som er "Thats How Strong My Love Is" av Alicia Keys.

I dag skal vi lage middag sammen og se en film, kanskje gå tur med hundene og holde hender, det kiler fortsatt i magen når handa hans når min. Dette blir valentinesdagen for oss.

Men det viser seg at Valetinesdagen vår som er hyggelig og romantisk egentlig er hverdagen vår. Selv om vi bor sammen så avtaler vi kvalitetstid og savner hverandre når vi er fra hverandre bare noen timer.

Vi lager som regel alltid middag sammen og ser på serier på sofaen hvor hodet mitt er på fanget hans. Hundene må luftes hver dag og da gjør vi det som regel sammen og da holder vi hender, eller lanke som Lasse sier.

Lasse gir meg komplimenter hver dag og får meg til å smile ved nesten hver tekstmelding han skriver. Jeg er heldig. Jeg lever Valentinesdagen ofte jeg. Vi går på kinoer og spiser middag ute. Vi spiller Mariocart med Mario og Luigi capsene våre, DET er min form for romantikk! Eller bare å sitte i samme sofa når han ser på fotball og jeg strikker.



Jeg håper at flere har det sånn når de er i forhold, at det ikke bare er  denne dagen, den 14. februar at man er ekstra romantisk og god med hverandre. For meg er det hverdagsromantikken som teller.

E ælskæ d Lasse <3

Vil dele denne med dere i dag, beste kjærlighetsmusikken, kos dere!

Les også mitt innlegg om kjærlighet i tragedie HER

Men må også huske å sette pris på de i familien som er spesielle, skrev om det HER 

Les innlegget om kjærlighet til vennene mine HER

<3 S

#kjærlighet #valentinesdagen #roser #forhold #kjærester #lykke

Tegning gir meg ro

Jeg har alltid likt å tegne, jeg drømmer meg bort og får en ro i kroppen i et ellers stresset hode. Jeg lar tankene vandre og stresset forsvinner når jeg spisser fargeblyantene og lar kreativiteten ta overhånd. I et senere innlegg skal jeg poste hva jeg har med meg i veksa, du kan vel gjette hva som alltid er med meg da?    

Trenden har virkelig tatt av det siste året. Nå ser jeg tegnebøker for voksne i alle bokhandler og matbutikker til og med. Jeg liker spesielt  å ha med meg tegnebøkene mine de dagene hvor jeg skal opptre, for da er det så innmari deilig å ha med seg noe å drive med i ventetiden før/etter scenen, samtidig som det får meg til å slappe av. Som en oppfølger til gårsdagens innlegg tenkte jeg det var fint å dele dette med dere. Ha en fargerik dag :) 

Vil anbefale disse:



<3 S

Oppnå drømmene dine!

Jeg sikter mot stjernene. Det har jeg alltid gjort. Jeg er fornøyd om jeg lander på månen men gir meg ikke før alle drømmene mine er oppnådd.

Jeg er villig til å kjempe, til å vente og til å slite, for det finnes ingen plan B. Når det ikke finnes noen plan B og plan A er det eneste alternativet, da lever du deretter. Men hodet må være med, man må tenke positivt og ha troa på seg selv uansett hva andre måtte mene.

Glem jantelov, glem begrensninger, glem at noen sier det ikke går. Om andre tviler på deg. Om de sier at det er umulig og at du må tenke realistisk. 

De er da du må si til deg selv: Jeg skal klare det, Det er mulig. Det er god plass til alle. - Hvis andre har fått det til før meg, hvorfor skal ikke jeg klare det?

Dette skal gå! Dette skal jeg klare! Sånn må man tenke hvis man skal oppnå drømmene sine, komme seg igjennom tøffe tider eller noe så enkelt som å pushe seg på en treningstime. Jeg tror at mesteparten sitter i hodet. Man kan klage eller skylde på andre for at man ikke følger drømmene sine eller når målene sine. "Det er for liten tid, jeg har ikke råd" ect. Men det hjelper ingen.

DU KAN HVIS DU VIL!

Jeg har satset alt på musikken. Fra jeg var liten jente ønsket jeg å stå på scenen.Og jeg gjorde alt jeg kunne for å få gjort det, eller bare gjøre noe som hadde med musikk å gjøre. Radioen ville stå på hele døgnet på rommet mitt. Om natta sovnet jeg til ballader og forgudet Madonna og Michael Jackson i oppveksten.

Jeg skulle stå på en scene og synge for folk. Jeg skulle lage egen musikk.


Her synger Lillelyng for familen

Siden musikken betyr alt for meg og jeg har muligheten til å jobbe med det, vil jeg si at jeg lever drømmen min. Jeg er privilegert, heldig og utrolig takknemlig, men det har også krevd mye ståpåvilje og tålmodighet, når jeg trenger ekstra motivasjon lever jeg etter dette:

* Lag deg rutiner og planlegg hvordan drømmen skal oppnås. Hold deg til det. Som Tony Robbins sier : Rituals gives results

* Tro på deg selv, uansett - Raise your standards

* Bli en observatør i ditt eget sinn, ikke la negative tanker få oppmerksomhet.

* Skriv ned alt du setter pris på og husk å være takknemlig, også til de små tingene. Tenkt for eksempel at været er "friskt" istedet for " altfor kaldt" om vinteren.

* Velg noe som gjøre deg glad og tenk positivt rundt det. "Jeg velger å trene en time i dag og jeg gleder meg" Selv om det noen ganger kan være tøft og dørstokkmila altfor lang.

* GI ALT ALLTID 

* Ta lærdom i ting som ikke går din vei. Det som dreper en gjør en sterkere

 

 "It´s the pain of dicipline and its the pain of regret" - Tony Robbins

 "How would the person I like to be, do the things I´m about to do?"

"Du kan ikke stoppe bølgene, men du kan lære deg å surfe" - Jon Kabat-Zin

Hvis jeg, en småsprø jente fra nord kan oppnå drømmene sine, da kan sannelig du også det!

Kom gjerne med sitater du liker i kommentarfeltet.

<3 <3 <3 

S

hits