Mobbing

Føles det deilig å sitte der å taste dritt ned i tastaturet ditt??

Hei Anonym! Hvordan går det? Har du det fint? Føles det deilig å sitte der og trykke ned dritt i tastaturet ditt?

Føles det deilig å trykke "post" på kommentarfelt og er det spennende å tenke på at personen du sjikanerer kanskje leser det, og i beste fall blir lei seg, blir et bedre menneske og lærte mye av det DU skrev? Du sitter sikkert der i kjellerleiligheten din og er rebell, som Karpe Diem sier. Her mener jeg ikke noe om folk som bor i kjellerleiligheter (ref. kommentarer) det er bare teksten på en låt.

Du sitter sikkert og klør deg i skrittet mens du drikker en lunken brus og er miserabel. For ingen mennesker som er lykkelige, har respekt for seg selv og andre ville brukt tid av det korte livet sitt på å taste ned stygge ord om andre. Søke på www.noenjegikkeliker.no kun for å finne noe å klage på! Ikke ett menneske som er glad i seg selv vil at andre skal føle seg dårlig.

Eller, sorry, kanskje du er helt perfekt du? Kanskje du ikke har noen feil og at hele verden hadde blitt ett bedre sted hvis  regjerte? "Anonym nettmobber for president" ?  

Kanskje du var grunnen til at bloggere kutter kommentarfeltene sine og at noen gråt seg i søvn for noe du hadde skrevet. Kanskje det gjør deg lykkelig?

Jeg vil gjerne forbedre meg og utvikle meg og det gjør man ved å lære, noen ganger av feil, noen ganger av konstruktiv kritikk. Jeg tåler det som kommer min vei og 99% av det er positivt, det setter jeg superstor pris på! Jeg mener også at når man har trynet sitt ute i media der støtt og stadig som jeg har, så kan det hende folk blir lei, og sier det. Det er ok, jeg er voksen. Det er ikke alle som liker meg musikken min og det er helt greit :)

Men det er unge mennesker der ute som hetses på nett på daglig basis, jeg vil snakke for de, for jeg har vært en av dem.

Jeg var bare 16 år da forsiden av VG var "Idol-Sandra hetses på nett" (Les en av sakene HER) Dagen før hadde jeg kommet i semifinalen i Idol og en supertalentfull jente ved navn Ahn røk ut. Hun sang fantastisk, jeg sang nok ikke HELT fantastisk. Dette var i 2004 og jeg var nok en av de første jentene i norsk media som fikk kjenne på hva netthets var. Jeg var bare en "sjitunge" fra ett lite sted i nordnorge, jeg hadde aldri vært alene i Oslo før og hadde ikke vennene mine eller familien min der. Det var veldig tøft.

Men nå har det jo blitt så jævla VANLIG!

Som Ida Jackson skrev i dagbladet i går "...Det var meldingene om at jeg var en iskald, hjerteløs hore som fortjente å dø/voldtas/aldri ha sex igjen. Du skal ikke lese lenge i et kommentarfeltet til en kvinnelig toppblogger for å se at mye av responsen hennes er denne typen trusler."

Hva er det som foregår i i hodet på ett menneske som tenker at trusler, hat, mobbing og sjikanering er greit? Hvordan kan disse bare legge fra seg macen eller pcen sin og leve dagen sin videre uten kvalme og dårlig samvittighet? Er det liksom innafor å mobbe når det er på nett ? Skal det bli en vanesak for unge bloggere å få trusler? Eller er det allerede?

Tilbake til deg Anonym, så deilig det må være å være deg. Du gjemmer deg bak pseudonymer og må aldri stå for ondskapen din. Det finnes ord på sånne som deg. Mobbere, nettroll, og what not, men for meg så er du bare noen jeg synes synd på. Så kommenter gjerne under her for eksempel og ikke tenk på at ip-adressen din kommer opp ;) 

 

Her ser du statestikker på nettmobbing.

Vil også gjerne legge til at dette innlegget ikke går ut til folk som uttrykker meningene sine på nettet. Det er det ytringsfriheten er til for og man skal være uenige. Det er det som er så fint med at mennesker er forskjellige. Dette går ut til de ekstreme som for eksempel sier at de skal "voldta Zara Larsson og myrde familien hennes" . Så er det sagt :)

 

Watch your thoughts - They become words

Watch your words - They Become Actions

Watch you actions - They become habits

watch your habits - They become character

Watch your character for it becomes your destiny 

Patrick Overton

 

Les også innlegget jeg skrev for ca ett år siden om samme tema HER

Eller mine tanker om saken hvor en 13 åring døde av spiseforstyrrelser og mobbing HER

Les saken som fikk meg til å skrive innlegget HER

 

Grusomt

Jeg leser artiklene om jenta på 13 som døde av avmagring nyttårsaften. For en forferdelig historie, man skulle nesten ønske det var det. Kun en historie, en film, en fortelling. Men det er dessverre ikke det. Det er virkelighet og det skjer hver dag i tusenvis av skoler rundt om i landet, mobbing og barn som sliter med spiseforstyrrelser, foreldre som er fortvilte. Denne saken gikk bare altfor langt.

Jenta på 13 som ikke blir navngitt ble mobbet på barneskolen og måtte skifte skole. I mange år har hun blitt mobbet og i ung alder fikk hun spiseforstyrrelser.

Da jenta kom til ungdomsskolen var hun og moren lovet at hun skulle få slippe å gå på samme skole som de som mobbet henne på barneskolen. Når jenta møter opp første skoledag så får hun vite at de elevene er tatt inn alikevel. De må også ha fag sammen. Jenta bruker friminuttene sine på do for å unngå mobberne og har mye telefonkontakt med mammaen sin. Muligens sulter hun seg for å ha noe slags form for kontroll. Som en måte å takle livet på? For å bli tynn nok? For etter det jeg erfarer så var det kommentarer om kroppen hennes i en ung alder som kickstartet anoreksiaen. Moren ser da ingen annen mulighet enn å ta datteren ut av skolen og flytte fra Lommedalen. Kanskje hun tenker at jenta vil få ett bedre liv i ett annet, roligere miljø i Valdres? Kanskje moren gjorde alt (hun følte) hun kunne?

Det at moren blir siktet, FØR man kjenner til situasjonen, rett etter at hun har mistet datteren er hårreisende. Dama har jo sittet på tv og snakket om mobbing for 4 år siden! Hun har tatt jenta si ut av skolen to ganger. Kontaktet fastlege, helsesøster og sykehus for å prøve å skaffe datteren sin hjelp. Men datteren ville ikke ha hjelp, hun sier at hun heller vil skade seg selv enn å dra tilbake til sykehuset. Hun var nemlig innlagt i 5 uker på sykehuset Drammen i desember 2014, og etter det vært livredd for å dra tilbake. Moren har også kontaktet min venninne Katrine. Katrine Olsen som mistet sønnen sin for to år siden, han klarte ikke å leve lengre med de stygge kommentarene og mobbingen, Odin het han, vi har alle lest om det. Katrine startet Odin-stiftelsen for halvannet år siden og hjelper barn og foreldre i sånne situasjoner. Hun er ett fantastisk menneske og kanskje den modigste jeg kjenner. Poenget mitt er; man gjør jo ikke det hvis man ikke bryr seg!

Dette er ett av de sterkeste eksemplene på både mobbing og spiseforstyrrelser jeg har sett så jeg klarte ikke å la være å skrive om det. Jeg kjenner at jeg må engasjere meg så jeg ringte Katrine. Hun fortalte meg at hun i det siste har vært supertravel med intervjuer og folk som ringer henne ned pga denne situasjonen. Hun føler med moren som ikke klarte å stå på bena engang da hun ble arrestert for grov omsorgssvikt.

Grunnen til at dette får meg til å gråte er fordi det er helt grusomt det som har skjedd, men også for at jeg har fått en liten smakebit av det å bli mobbet og det å ha spiseforstyrrelser selv, så jeg kjenner litt ekstra på det.

Her er konfirmantbildet mitt, jeg var vel rundt 14-15

På denne tiden slet jeg veldig, jeg ser det i øynene mine, jeg prøver å smile men får liksom ikke helt til. Heldigvis klarte jeg å komme meg ut av det. Jeg ble frisk etter ni år med helvete og fikk en flott start og ny mulighet til livet da jeg ble med på idol som 16 åring. Jeg er utrolig heldig og evig takknemlig for det.

Jeg velger derfor å skrive dette innlegget, ikke for å få sympati for en vanskelig tid og barndom men for å si at jeg skjønner, litt, LITT kanskje. Etter å ha tilbragt hele sommeren med Katrine og Odin-stiftelsen. Etter å ha tatt telefoner for IKS (interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser) og etter egne erfaringer. 

Det er sikkert mye som kunne vært gjort annerledes, kanskje av moren, kanskje av helsevesenet, kanskje av skolen. Men det er viktig at ikke hovedfokuset nå blir å fordele skyld. Mobberne er selv barn og vet kanskje ikke bedre, selv om de burde. Men ikke heng de ut i kommentarfelt/sosiale medier, det er også mobbing og det vi sitter igjen med da blir det bare en ond sirkel som det ikke kommer noe godt ut av. Jeg enig i at noen tiltak må til for at dette ikke skal skje igjen, men å spre mere hat hjelper ingen.

Jeg tenker på dere der ute sliter eller har barn/bekjente som gjør. Jeg kan sikkert ikke gjøre stort jeg, men vil gjøre det jeg kan. Kommenter under her hvis det er noe jeg kan bidra med, for jeg vil gjerne hjelpe og kommer til å fortsette å jobbe som frivillig i både IKS og i Odin-stiftelsen fremover. Jeg er en artist ja, men også ett medmenneske og en samfunnsborger og det er vår plikt å stille opp for de som har det vanskelig. 

 - Hvis du kjenner noen som sliter med spiseforstyrrelser, eller kanskje selv er i en situasjon der mat tar for mye kontroll over hverdagen så kontakt IKS på iks.no eller ring 22 94 00 10

- På http://www.odinstiftelsen.no/ eller https://www.facebook.com/OdinStiftelsen/?fref=ts finner du mye info og hjelp om mobbing 

 

<3 Sandra

 

 

Insta Facebook Spotify Twitter

YES YES YES! Videre i Mitt Dansecrew




Jeg og crewet mitt Deep Down Dopeizm, eller mer personlig: Camilla, Marlene, Mathias og Ida (desverre kunne ikke Anne være med oss i denne uken) 

har jobbet SÅ hardt denne uka for å bevise at vi fortjener å være i denne konkurransen.

Og det viste seg endelig at "Hard work, pays off" Vi havnet ikke i battle engang, og det takket være dere,

tusen tusen takk for stemmene, men også til de som heier og støtter oss! Vi setter utrolig stor pris på det!

Temaet var "Jorda rundt" og vi valgte Egypt. Jeg elsket å få "spille" og danse som Cleopatra. Jeg er så stolt av få være en del av dette fantastiske crewet.

Nå skal vi være med iallefall én uke til og starter for fullt allerede i dag.

Driver å forberede en bloggpost om hver og en danser i 3D som kommer snart.

Dere kan se showet vårt her <3

Og til Anne vår, vi savner deg og er glad i deg <3

Snart skal vi på!!

Vi skal representere Egypt i kveldens episode av Mitt Dansecrew!

Blir superglad hvis du stemmer på oss, det kan du gratis på tv2.no

Eller ved å sende sms 5 til 26400

 

Hilsen Spent Lyng!:)

Sliten og spent

Det er torsdagskveld og dagen før sending med Mitt Dansecrew igjen. Jeg skal danse med crewet mitt Deep Down Dopeizm. Vi har det dritgøy ja men nervene er der, med tanker som:

- Kan jeg koreografien godt nok?

- Vil folk like kostymene og dansen?

- Hva sier dommerne ?

- Vil folk stemme på oss?

- Kunne jeg gjort noe bedre?

Kunne ikke trent hardere iallefall. Temaet for i morgen er Jorda Rundt. Kan du gjette landet vi har valgt med disse bildene?




og koreografien: For så si det sånn: å rekke seg etter tekoppen min er slitsomt.

Motivasjonen var ikke helt på topp etter vi endte i battle sist fredag. Det har vist seg åvære ett mønster i : En gang i battle, neste gang ut. 

Og vi vil ikke ut av konkurransen! Så for å gi oss inspirasjon kontaktet vi "Popping Grandpa". Han møtte oss på trening og hjalp oss til å se at vi måtte bruke dette

som en styrke, en motivasjon til å gjøre det ENDA bedre.


I morgen 20.00 på tv2 er vi i gang. Heier du på oss ?:):):)

 

 

Digital Mobbing



Jeg ble sjokkert og lei meg da jeg hørte en historie, fra en jente på 14 som er veldig nær meg at hun blir mobbet. Men mest skjer det på sosiale medier som blogger, nettsamfunn også epost, sms ect. Er dette det neste? 

Det som hovedsaklig skiller digital mobbing fra andre mobbeformer er at mobberen i stor grad kan være anonym, mens man tidligere møtte mobbeofferet ansikt til ansikt.

At barn og unge som får mobiltelefon eller nettbrett av foreldrene sine, i god tro om at det er for at de skal få tak i barna sine til enhver tid og at de kan holde kontakt med vennene sine, blir mobbet (!) Sendt stygge meldinger til, truet (!) og kalt det ene og det andre, er forferdelig. Bilder spres og personvern blir ikke tatt hensyn til.

Det gjør så vondt. Iåmed at jeg kjenner meg igjen i kommentarer, utfrysning og fysisk plaging, men dette har jo nådd ett nytt nivå!



Jeg kunne iallefall slippe det etter skolen. Nå er du ikke ferdig med å bli plaget når du kommer hjem engang lengre! Da er de der, de vonde kommentarene på telefonen din. På fritidssysslene dine. Mens du gjør lekser, ser på tv og leker med lillesøster. Noen der ute bare feeder på å gjøre andre lei seg.

Hva er grunnen til at barn og unge mobber?

I denne artikkelen fra Dagbladet sier de at mobbing kan gå i arv: http://www.dagbladet.no/2012/08/26/tema/sta_sammen/mobbekampanje/eksperter/arv/23127079/ 

Jeg kan se for meg at det stemmer. 

Min mor ordnet foreldremøte, snakket med rektor og lærer og jeg skulle bytte skole, egentlig. Det ble bare aldri til. Det som skjedde på foreldremøtene var at mamma ble sett ned på av møderene til mobberne. De kalte det for bagateller og lo av min mor. Da er det jo ikke rart, tenker jeg at barn er slemme med andre, de lærer jo hjemme at det er ok! At det er som en form for underholdning. Hvordan får sånne mennesker sove om natten? Kanskje de ikke engang vet det, eller bryr seg. Men jeg mener at foreldre burde ta mer ansvar for barna som erter andre. Lære dem fra de er små, man skal ikke snakke stygt til andre. Alle barn skal være inkludert i bursdager osv. Alle, eller ingen.

Jeg vet det blir mye "mitt barn gjør ikke noe galt" og "det var ditt barn som startet".

En annen jente jeg kjenner er handikappet og måtte derfor sitte på en spesiel stol i klasserommet. Hun ble plaget på sms, utfryst og kalt de verste tingene av andre barn. Moren hennes, som er en venninne av mamma, kalte da også inn til foreldremøte hvor hun møtte en forelder til en mobber som sa "Ja hun sitter jo der og tror hun er noe på spesialstolen sin, så da er det vel tilpass åt henne" Det er jo ikke da rart at barnet hennes mobber.

Trist synes jeg. Dette er ett tema som er så alvorlig også fordi det kan prege ett menneske resten av livet. Og i noen tilfeller, ødelegge livet dets. Jeg utviklet spiseforstyrrelser.

VI leser mye om temaet for tiden. Heldigvis er det kanskje mer fokus på mobbing nå enn før. Lærere vil gjøre en innsats, men hva med foreldrene? Det er vel i hvert hjem det startes?

Som denne mannen som har en datter som ble utsatt mobbing også via Snapchat ect. Han ringte foreldrene til mobbern, som viste seg å være en mobber selv. 



Erna vil nå at det er MOBBERNE som må bytte skole, men kan noen fortelle meg om at det noen gang har skjedd?

Det som er med mobbing er at offeret helst ikke vil snakke om det til noen. da blir det bare verre mener ofrene. Eller som Odin sa : " Det hjelper ikke å si ifra, de gjør ikke noe uansett". Hans historie fikk meg og sikkert en hel nasjon til å gråte, iallefall få vondt, vondt av han og foreldrene hans. 

Til dere foreldre der ute som har barn som blir mobbet; det må være så halt jævlig for dere og så frustrerende at dere ikke får gjort noe. Jeg fant dette lukkede internettforumet hvor man kan møte andre foreldre som forstår de følelsene og spørsmålene man sitter med. Man får tilgang ved å sende mail til: mor.til.mobbeoffer@gmail.com

Hva kan jeg si til denne jenta som jeg er så glad i, hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne?

INFO

Digital mobbing

  • Digital mobbing kan lett spres og føre til stor skade for den som blir utsatt for krenkelsene og hetsen.
  • Du har ingen kontroll over hva andre gjør med innholdet og det kan være vanskelig å fjerne.
  • Når du videresender en mobbemelding eller et bilde, er du selv med på mobbingen.
  • På brukhue.com finner du en oversikt over hvem som kan hjelpe med hva.
  • Konfliktrådet kan bistå i å snakke om konflikten
  • Slettmeg.no kan hjelpe med tips og råd til hvordan du får slettet uønsket innhold på nettet.
  • Røde Kors sin hjelpetjeneste, "Kors på halsen" er gratis og anonym. Du kan ringe, sende melding eller chatte. 
    Kilde:Ung.no

Det er nok av elendighet i verden.

Hilsen en frustrert Sandra

hits