De siste dagene har jeg tenkt mye. Tenkt på hvor lang vei vi har igjen. Tenkt på hvor mye som fortsatt må gjøres. Tenkt på hvor mange mentaliteter som må endres før vi er likestilte i ordets rette betydning.
Jeg har tenkt på verdighet, likeverdighet og stolthet. Jeg har tenkt på rettferdighet, medmenneskelighet, aksept og respekt. Jeg har tenkt på folks holdninger. Jeg har tenkt mye på mine fantastiske homofile venner og de (unødvendige) utfordringene mange av de må møte i løpet av livet. Bare fordi deres legning er “annerledes og feil” i enkeltes øyne.
Det er trist at vi i 2016 tydeligvis ikke har kommet lenger enn dette. At noen anser det å være heterofil som noe “bedre” enn homofili er for meg en skremmende tanke. Når skal vi innse at kjærlighet er kjærlighet og folk er folk?
Alle fortjener å oppleve kjærlighet. Alle fortjener å få leve med kjærlighet og føle at de er elsket. At noen føler de har retten til å ta i fra noen denne muligheten vekker noe sterkt i meg. Det handler om glede og livskvalitet.
Skytingen i Orlando er langt unna, men allikevel har det aldri vært nærmere. Dette kunne også skjedd her, i vårt lille land. Det angår oss. Det er mange holdninger som må endres også her i Norge. Dette er så aktuelt og det gjenstår så mye arbeid før vi er der vi burde være. Vi lever i 2016.
Jeg gleder meg til den dagen likestilling faktisk gjelder for alle, like rettigheter gjelder for alle og til den dagen vi kan være medmennesker mot alle – uansett legning, kjønn eller rase.
<3 Sandra
PS: Nå til helgen er det Oslo Pride hvor årets tema er solidaritet. Jeg gleder meg.
LES OGSÅ :
Videregående skole, bare for de friske?
Kronikk om barn og unges psykisk helse
—
The last couple of days I’ve been thinking a lot. Thinking about how much work that’s still left. Thinking about all the things that still needs to be done. Thinking about how many mentalities that needs a change before we can say that we are equal human beings.
I’ve been thinking about dignity, equality and pride. I’ve been thinking about justice, compassion, acceptance and respect. I’ve also thought about peoples attitudes. About how fantastic my gay friends are and all the unnecessary challenges they have to go through, just because their sexuality by some people is considered to be “wrong”.
It’s sad that we haven’t gotten any further than this. We live in the year of 2016. I know some people consider being straight as “better” than being gay. It’s a scary thought. When will we come to realize that love is love and people are people?
Everyone deserves the experience of love. Everyone deserves the chance to live a life full of love and the chance to be loved by someone else. It breaks my heart when some people think they have the right to take that away from someone. For me it’s all about quality of life and happiness.
The shooting in Orlando is far away, but still so close. This could have happend here as well. It’s our concern. There are a lot of mentalities that needs to be changed in Norway as well. We live in 2016, but there’s still so much work left to be done.
I’m very excited about the day equality is for everyone. I’m excited about equal rights for everyone, and for the day we all can live together in peace and with respect for one another – regardless of sexuality, gender and skin color.
– Sandra
HELT ENIG sandra<3!!
Heia Sandra. I morgen starter en markering som jeg håper alle vil oppleve som fint, uten en eneste negativ kommentar. Men det er kanskje bare en drøm. Det du skriver, viser at forebyggende arbeid fra folk som bryr seg, er måten å jobbe på. Synes du gjør et holdningsskapende arbeid det står respekt av.
Det at du trekker deg ut av “Folkeautomaten”, viser det.Gå foran som et godt eksempel du kan være stolt av!
Vi i Stiftelsen Retretten, som jobber med psykisk helse og avhengighet, vet at samfunnet og det sosial nettverket trenger gode støttespillere som deg, som tar fornuftige valg og skriver om det.
Fortsett sånn, Sandra!
Michel Edouard: Tusen takk Michel 🙂